Debatt: Traumer

Barn med­ vonde erfaringer får ikke nok hjelp!

Om levekår, hjerneforskning og traumatiske opplevelser hos barn og unge.

SLITER MED TRAUMER: Alle ønsker å lære noe, bli til noe og jobbe med noe. Men barn og unge som har det vondt, lærer ikke så mye som andre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SLITER MED TRAUMER: Alle ønsker å lære noe, bli til noe og jobbe med noe. Men barn og unge som har det vondt, lærer ikke så mye som andre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger
Barn med­ vonde erfaringer får ikke nok hjelp!

Ei jente på 17 år skriver: «Hei! Jeg lurer på en ting: Hver gang jeg skal sove sliter jeg med at jeg 'gjenopplever' vonde minner. Dette kan få meg til å få skikkelig hjertebank, bli kvalm osv., altså nesten de samme følelsene som da opplevelsen virkelig skjedde. Jeg er livredd for å sove, for da kan jeg ikke kontrollere tankene og drømmene mine selv. Hvordan kan jeg få en slutt på det eller ha en måte å takle det på? Jeg har tenkt å ta det opp med helsesøstera, men jeg føler meg så dum og at det høres rart ut. Men når hver natt er en kamp, sier det seg selv at jeg er helt utslitt nå. Takk for at du tok deg tid til å lese alt.»

Dette er ei jente som tilsynelatende har det bra, men som sliter alene med vonde opplevelser fra barndommen. Hun fikk hjelp gjennom at hun fortalte historien til en voksenperson som tok seg tid å lytte på henne.

Mange barn og unge kan fortelle liknende historier uten å få hjelp. Men hva er årsaken til at noen barn klarer seg bedre enn andre barn gitt samme vanskelig barndom? Nyere hjerne- og relasjonsforskning gir svar på hva som skal til for å kunne hjelpe barn som har opplevd vonde opplevelser i barndommen. Men får de denne hjelpen i dag? Nei, i altfor liten grad.

Tidlig på 90-tallet oppdaget professor Vincent Felitti i San Diego at svært mange av de kvinnene som kom inn for behandling av overvekt, kunne fortelle om alvorlige og vonde opplevelser som barn og ungdom. Det gjorde ham nysgjerrig og startet verdens best dokumenterte studie, ACE-studien (Adverse Childhood Experiences) om sammenhengen mellom traumer som omsorgssvikt, vold og krenkelser i barndommen, og seinere utvikling av både psykiske og fysiske lidelser samt tidlig død. Disse traumeutsatte barna, som de også kalles, har økt risiko for blant annet kreft, hjertesykdommer, fedme, lungesykdommer, mentale lidelser og risikoatferd som voksne. Jo, flere negative hendelser og jo, alvorligere hendelser, desto større risiko.

Traumer er stress som overvelder en persons evne til å takle livet. Slike traumatiske opplevelser, ikke minst i barndom og ungdomstid når hjernen formes av erfaringer, er mye mer utbredt enn vi liker å tro og har mye større konsekvenser enn vårt samfunn har tatt innover seg. Norske og utenlandske studier viser at over ti prosent av barn utsettes for traumer som påvirker deres normale utvikling og gir økt risiko for seinere alvorlige lidelser og risikoatferd.

Barn er spesielt utsatt de tre første leveårene hvor hjernen utvikler seg i høyt tempo. Krenkelser og vold påvirker ikke bare hjernens utvikling direkte, men er også med på å deaktivere gener og øke stresshormoner i blodet. Disse faktorene forsinker barns normale hjerneutvikling. Det er derfor så viktig at alle som jobber og har kontakt med barn, har kunnskap om, forståelse for og gjenkjenner og responderer på alle typer vonde opplevelser som barn måtte utsettes for. Jo, tidligere barns vanskelige leve- og oppvekstvilkår oppdages, jo mer kan vi gjøre for at disse barna får en normal utvikling.

Tradisjonelt er det vanskelig å snakke om vonde opplevelser. Mange går i årevis alene med skammen og ensomheten og en følelse av at det er dem det er noe galt med. Mye av denne kunnskapen er ikke lenger ny, men tjenestene som arbeider med barn og unge, skoler, politi, barnehager, barnevern eller helsevesenet, har i for liten grad tatt kunnskapen i bruk.

Heldigvis er det en gryende oppmerksomhet rundt temaet hvor flere byer og kommuner rundt om i verden tar kunnskapen i bruk for å bedre barns leve- og oppvekstvilkår. Media har satt temaet på dagsorden, og flere tør å stå fram og forteller historiene sine. Det handler om å planlegge for og ta hensyn til at svært mange innbyggere har mange vonde erfaringer i bagasjen som preger dem i hverdagen. Denne tilnærmingen kalles internasjonalt å ta i bruk traumeinformert kunnskap.

Tidligere omtalte vi disse barna som klarte seg tilsynelatende godt i livet, for løvetannbarn. Felles for dem er en voksenperson som de ble glad i, hadde tillit til og ga dem nytt håp, kom inn i livene deres.

Vi må lære å gjenkjenne tegn på at barn og unge har vært utsatt for traumer og tørre å spørre dem om dette. Foreldre og pårørende må gis kunnskap og hjelp. Nabolag, politi, idrettslag, ja, alle som har med barn og unge å gjøre, må ha kunnskapen. Dette er avgjørende for unges mulighet for utdanning, arbeid og god helse i framtida. Svært mange barn som vokser opp under vanskelige leve- og oppvekstvilkår har aldri opplevd nære og tillitsfulle relasjoner til en voksenperson. Forhold som varme, kjærlighet, forståelse, ivaretakelse og glede står derfor sentralt i en traumeinformert tilnærming. Vi må alle ha tro på menneskers iboende ressurser. Alle ungdommer er gode til noe, men oppdages sjeldent hos dem som sliter. Alle ønsker å lære noe, bli til noe og jobbe med noe. Men barn og unge som har det vondt, lærer ikke så mye som andre. Trygge og meningsfulle relasjoner gir disse barna en ny mulighet ved at hjernen åpner opp for læring.

Vi må skape et samfunn som vedkjenner seg at traumer hos barn og unge eksisterer. London Metropolitan Police, Police Scotland og New York Police Department har forstått det og jobber for å bli traumeinformert politi. Stovner videregående skole er på vei til å bli en traumeinformert skole, og Oslo kommune satser på å bli en traumeinformert by. Det er godt dokumentert at denne tilnærmingen fører til en reduksjon i frafall fra videregående skoler, i barnevernsutgifter, ungdomskriminalitet, psykisk helse og selvmord, for å nevne noen områder.

Utfordringene er større i områder med dårlige leve- og oppvekstforhold, men de finnes i alle samfunnslag. Vi kan gi ungdom som sliter med traumatiske opplevelser en ny sjanse gjennom å skape trygge og tillitsfulle relasjoner og gi dem troen på seg selv igjen. Alle fra statsminister til helsesykepleier, lærer og fotballtrener kan gjøre den store forskjellen for mange. Lytt til barn og unge som sliter, i stedet for å ekskludere dem. Vi har alle et etisk og medmenneskelig ansvar for å skape et traumeinformert samfunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.