HAR DU EN 12-årig gutt i huset, er sjansen stor for at han har prøvd dataspill der «alt» er lov: kjøre ned uskyldige, slå og sparke så blodet flyter, voldta en prostituert og drepe henne etter voldtekten. Blir barn mer aggressive av slikt? Det er det høyst usikkert om vitenskapen noen gang vil klare å bekrefte eller avkrefte. Like fullt er det viktig at vi spør oss: Er det lek som dette vi vil at barna våre skal huske fra barndommen? Og hvordan skal man som voksen forholde seg til at barnas lekeplass i stor grad er blitt elektronisk?

Både kongen og statsministeren brukte sine nyttårstaler til å uttrykke bekymring for medievolden som den oppvoksende generasjon eksponeres for. De fikk raskt svar på tiltale av direktør Tom Løland i Statens filmtilsyn: «Påstanden om at medievold har skylda for vold i samfunnet er uttrykk for en type folketro som ikke har rot i dokumenterbare resultater,» sier Løland i Dagbladet 3. januar og avfeier det hele som mediepanikk. Og i Dagbladet lørdag 18. januar engster Kjetil Rolness seg for en demonisering av ungdomskulturen.

Selv synes vi det er høyst betimelig å spørre hvilket samfunn og hva slags samfunnsborgere vi får når vi lar barn underholdes av vold. Men samtidig synes vi debatten som blusset opp igjen med de to nyttårstalene, beveger seg på et lite fruktbart sidespor. Ett eneste spørsmål har fått all oppmerksomheten: Avler «medievolden» aggresjon hos barn? Det har endt med en skyttergravskrig der den ene siden svarer «ja, det gjør den», mens svaret fra den andre siden lyder «det finnes ingen resultater som tyder på det».