Barn og straff

BARNEFENGLSER: Med utgangspunkt i NOU 2008:15 Barn og straff minner Thomas Mathiesen oss på hvor risikabelt det er med særreaksjoner for barn og ungdom som har begått alvorlig kriminalitet. Velmente tiltak blir ikke slik de er tenkt, og virker mot sin hensikt (11. februar).

Men i denne sammenheng er det også viktig å påpeke at bruk av fengsel og andre institusjoner ikke er det dominerende perspektivet i utvikling av tiltak for denne gruppen barn og ungdom, hverken i kriminalomsorgen eller i barnevernet.

I tillegg til å foreslå utvidet bruk av megling, slår NOUen fast at de beste behandlingsresultatene for ungdom med alvorlige atferdsproblemer oppnås gjennom metoder som gjennomføres i familie og nærmiljø fremfor institusjon. Multisystemisk terapi (MST) og Funksjonell Familieterapi (FFT) er to gode eksempler. Førstnevnte metode er allerede veletablert i det regionale barnevernet (Bufetat), og FFT er under implementering. Multisystemisk terapi retter seg mot sentrale risikofaktorer i ungdommens sosiale nettverk. Siden oppstarten i 1999 har mer enn 3500 familier gjennomgått MST-behandling.

I tilfeller der familiesituasjonen er slik at ungdommene ikke vil kunne profittere på familiebasert behandling alene, kan behandlingsmodellen MultifunC være aktuell. Forkortelsen står for Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø, og er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt der behandling i institusjon og familie/skole/nærmiljø kombineres. Modellen er implementert i alle fem barnevernregioner pluss Oslo.

De ungdomsenhetene NOUen foreslår opprettet i kriminalomsorgen, har likhetstrekk med MultifunC-modellen.

Når Mathiesen holder frem individuelt tilpassede tiltak som alternativ til fengsel, er det i tråd med nyere behandlingsforskning. Men samtidig gjør kravet til samfunnsvern at det i noen tilfeller må være kriminalomsorgens tiltak. Det bør ikke være noe i veien for at kriminalomsorgen nå skal satse tungt på forskningsbaserte metoder, slik barnevernet gjør.