ER HER NÅ: « Når voksne snakker om digital framtid, er dette for lengst barnas nåtid», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug
ER HER NÅ: « Når voksne snakker om digital framtid, er dette for lengst barnas nåtid», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Barn og unge fortjener bedre

De er ikke «morgendagens publikum». De er vårt yngste publikum - og de er her, nå.

«Det er ingen grunn til å snakke om krise innen noen områder av kulturen», sa Anne Enger da Kulturutredningen ble presentert. Noe burde likevel plage oss atskillig: Kulturutredningen viser at estetiske fag taper i skolen, at kulturskolene ikke er løftet, at Den kulturelle skolesekken (DKS) er en genial idé som heller ikke har fulgt veksten i Kulturløftet. Det tegner et bilde av at dagens barn og unge som publikumsgruppe verken kommer seirende ut fra store institusjoner eller lokalt kulturtilbud.

Barn og unge er likevel store kulturforbrukere, og omgis av mengder av kulturinntrykk, mange svært gode. Når voksne snakker om digital framtid, er dette for lengst barnas nåtid. Men de nære og levende kulturmøtene er mangelvare i deres hverdag. Her er barn prisgitt foresattes initiativ og tilbudet på skolen.

Det er her DKS er fantastisk. I prinsippet sørger den for at alle barn, uansett bosted og bakgrunn, får de nære, levende kulturopplevelsene. DKS har en sterk regional identitet, og er befolket av kompetente aktører og utøvere som tar formidling av kunst til barn på alvor. Men når DKS sliter økonomisk er kvaliteten i fare. Kulturministeren skriver at «når barn får være publikum på teater eller opera, kan det tennes en lys idé i et barnehode». Ja. Men hvis møtet med musikk, teater, billedkunst og litteratur bærer preg av «sparebluss» og manglende kvalitet, hva da? Hva om produksjonene ikke har ressurser til å bygge opp rundt opplevelsen, forlenge den, skape delaktighet? Hvilke krefter og innsikter kunne vi utløse hvis vi hadde nok ressurser til å sikre kvalitet?

Kulturutredningen peker på behovet for å styrke DKS økonomisk og organisatorisk. Den debatten ønsker jeg hjertelig velkommen! DKS mangler i dag en nasjonal identitet og en struktur som gir kraft til å løse åpenbare fellesoppgaver fylkene hver for seg sliter med å løse alene. DKS har ikke et nasjonalt mandat til å forhandle med utøver- eller rettighetsorganisasjoner, aktørene har ikke en struktur som samler krefter til å løse felles kommunikasjonsbehov eller sikre kompetanse og kvalitet. Derfor har DKS heller ingen virkelig muskel til å tale det yngste publikums sak. Hver for seg representerer fylkene og de nasjonale aktørene faglig sterke miljøer. Jeg er sikker på at vi kunne ha utløst et atskillig bedre tilbud og høyere kvalitet til barn og unge med bedre struktur og et sterkere samarbeid.

Kulturløftet 3 kommer sikkert til å få et vell av innspill om økte overføringer. Mitt innspill handler først og fremst om å gjøre strukturelle endringer som sikrer kontinuitet og fokus på kvalitet. Barn og unge er ikke «morgendagens publikum». De er vårt yngste publikum - og de er her, nå. De fortjener rett og slett bedre.

En lengre versjon ligger på rikskonsertenes nettsider.

Følg oss på Twitter