Barn som ikke leker krig

Hvorfor gjelder ikke FNs barnekonvensjon for barnesoldatene i Nord-Uganda? De blir banket til ugjenkjennelige monstre, i stand til å utøve vold vi ikke har fantasi til å forestille oss.

TENK OM DU måtte sende sønnene dine, knapt 7 og 9 år gamle og datteren din på 11, ut på vandring hver kveld før solen går ned til nærmeste tettsted der barna dine kan tilbringe natta i relativ trygghet. De må gå langt langs utrygge veier, men de går med mange like panikkslagne, trøtte og sultne unger, som ennå en natt kan unnslippe kidnapping til barnesoldater eller slakt. Frykten deres er vel begrunnet. Per dag bortføres 5 barn i Nord-Uganda av Herrens Motstandshær (Lords Resistance Army - LRA) som har stjålet over 30.000 gutter og jenter som soldater og koner for offiserer siden konflikten begynte for 20 år siden. Hele 85 prosent av Herrens Motstandshær er barn. I flere år har opptil 40.000 jenter og gutter flyktet hver kveld for å unngå kidnapping. Du aner ikke om ungene dine vil overleve turen og natta, eller om de klarer å gå den lange veien tilbake til skolen morgenen etter. Men så vet du jo faktisk heller ikke om du er i live ved morgengry. For de angriper helst i ly av mørket, sniker seg inn i landsbyene, tenner på, slakter for fote, stjeler mat og barn å forsvinner med byttet til Sudan til leirene sine som beskyttes av regjeringen der.

MORDERNE SOM kanskje dreper deg, kan være fra nabolaget, eller de gikk i samme klasse eller på samme skole som dine barn for ikke så lenge siden. Før de ble kidnappet av LRA var de lekende barn med drømmer og håp, akkurat som dine. Så ble de bortført av opprørerne, og barna ble selv banket til ugjenkjennelige monstre, i stand til å utøve vold du ikke har fantasi til å forestille deg. Slik har den tallmessig ganske beskjedne banden som slåss mot regjeringen holdt Nord-Uganda som gissel i to tiår, myrdet og misbrukt tusener, og drevet 1,6 millioner mennesker på flukt i landet og inn i flyktningleire. Leire som Flyktningehjelpen, som gir mat og hjelp her, beskriver som trange og helsefarlige. I følge FAFO dør om lag 1000 mennesker ukentlig i leirene grunnet vold, sykdom og feilernæring. I leirene finnes også desertører fra LRA og spioner, angivere og bødler som sørger for at folk lever i frykt for blodig hevn fra Herrens krigere.Nylig skrev Christopher Hitchens en opprørt artikkel i amerikanske Vanity Fair fra sitt besøk hos Ugandas traumatiserte voksne og barn, og han lar den såkalte journalistiske objektiviteten fare når han stiller seg slik på medmenneskers side: «Acholifolket i Nord-Uganda, som er de som lider mest i alt dette, lider dobbelt. Barna deres blir myrdet eller de blir bortført og gjort til slaver, for så å komme tilbake og myrde og kidnappe enda flere barn. Likevel, om den ugandiske hæren ble tillatt å ta i bruk ekstreme virkemidler for å knuse Lords Resistance Army, ville ofrene atter være ... Acholifolkets barn. Det må være et mareritt å vite at enhver grusom barneterrorist som blir skutt kan være ett av dine egne barn.» (forf. oversettelse)

HITCHENS\' smertefulle spørsmål forvandler denne krigen fra en av de endeløse afrikanske konfliktene som vi i Vesten knapt klarer å følge på TV, til et brennende anliggende: Angår det deg? I tilfelle du mener nei, hvorfor angår det ikke deg? Nå er Uganda langt fra det eneste landet i verden som forvandler barn til draps-maskiner, som enten blir kanonføde, eller reddes og sliter med livsvarige grusomme traumer. I 2001 rapporterte den amerikanske organisasjonen Human Rights Watch at barn ble brukt som soldater i 33 land. I land som Angola, Burma, Eritrea, Etiopia Iran, Irak, Somalia, Sudan, Sierra Leone og Uganda brukte både regjeringer og opprørere barnesoldater, mens i land som Colombia, Peru, Mexico, India, Indonesia eller Russland slåss barn for opposisjonsgrupper.FN regner nå at 300.000 barn er soldater i ulike typer styrker, og bruken av barn i krig har økt i takt med den raske utviklingen av lette håndvåpen som er enkle å skaffe, og bærbare våpen som er enkle å håndtere. Barn brukes mye som frontsoldater, men også som levende minesøkere eller selvmordsbombere, eller de er spioner, angivere og bødler. Naturligvis er barn i krigsområder, foreldreløse barn og flyktninger mest utsatt.

SITUASJONEN I Uganda er altså ikke enestående, men den bør kreve vår absolutte oppmerksomhet. De fanatiske opprørernes misbruk av barna er særdeles ond, fordi barna gjerne «innvies» ved å drepe venner eller familie. De blir dermed en grotesk trussel mot sine egne. Dessuten; i fjor utstedte den internasjonale straffedomstolen i Haag arrestordre på flere av LRAs lederne og det har opprørerne besvart med økt vold mot befolkningen og hjelpearbeidere. Uganda er et av få afrikanske land som vestlige regjeringer flagger, noe som naturligvis også reflekterer på egen fortreffelig bistandspolitikk. Og som Flyktningehjelpen påpeker i sin pågående kampanje for Ugandas barnesoldater; Norge har et særlig ansvar for å holde liv i de fredssamtalene vi har vært med å tilrettelegge i Uganda, et av våre bistandspolitiske hovedsamarbeidsland.

NÅR MEDIENE en sjelden gang fokuserer på barnetragedien i Uganda er det gjerne med så avskyvekkende detaljer om hva de tvinges til at vi helst blar fort videre i glemmeboka. Genuin innlevelse og indignasjon på vegne av konfliktofre i Afrika er sjelden journalistisk kost. Men når den finnes er den uvurderlig som igangsetter av den unike menneskelige egenskap innlevelsesevnen hos de av oss som ikke har lobotomert samvittighet, og kan lede til berettigete spørsmål til våre egne politikere og verdens ledere om hvorfor dette uhyrlige bruddet på menneskerettigheter ikke stanses. Hvorfor gjelder ikke FNs barnekonvensjon for disse barna? Fordi de bare er barn, og dertil relativt sett en liten gruppe i verdens overflod av fattige barn? Eller fordi det foregår langt vekk? Som samfunn dyrker vi gjerne beroligende myter om barn; slik som at de glemmer fort eller ikke forstår rekkevidden av hva de utsettes for. Men er det noen som på alvor tror at barn kan vokse av seg drap og voldtekt? Mange barnesoldater får hjelp på rehabiliteringssentre som i Uganda, men alle får skader for livet. Spør tidligere barnesoldater som er flyktninger i Norge. De vet hvilke traumer de må bære. Ofte uten hjelp.Medio 2005 opprettet FNs sikkerhetsråd en overvåkingsgruppe som skal beskytte barn i væpnete konflikter, også mot kidnapping til krig. Bare det siste tiåret har 2 millioner barn dødd i slike konflikter, fra 2003 er 11 millioner på flukt i egne land, og 2,4 millioner barn er flyktninger utenfor egne land, ifølge FN. Men Human Rights Watch, en av de frivillige organisasjonene som nøye følger situasjonen, peker på at få fredsavtaler anerkjenner at barnesoldater finnes, eller inneholder tiltak for å bringe barna tilbake til samfunnet. Dette må da være enkelt for Norge å sikre at FN retter på? Det er bare en av flere måter å sette makt bak kravet om å få slutt på den kyniske sløsingen med verdens framtid som barn som krigere er. De land som har denne makten, men er likegyldige, blir dermed medskyldige.