Barn som salderingspost

BARNEHAGER: Hans Flaaten har rett i at det burde vært mer ressurser inn i barneomsorgen, og det er vel det eneste vi er enige om. Han retter et knusende slag mot barnehage for de minste, og beskriver en hektisk, bråkete og utrygg barnehagehverdag. Han viser også til ulike store forskningsresultat der barn som begynner tidlig i barnehagen, ofte viser seg å være urolige når de begynner på skolen. Dette er forskning fra USA primært, og dette kan ikke overføres direkte til norske forhold. Jeg opplever at mor og far er veldig bevisste på hva som er bra for sitt barn, og hva som er viktig for barnet og foreldrene i barnehagen. Foreldrene stiller krav til oss i barnehagen, og det skulle bare mangle – vi ivaretar det mest verdifulle foreldrene har.

Når barnehagen ikke er god nok for barna slik han skriver i kronikken, synes jeg det er skremmende at han som styrer og personale ikke tar tak i dette, og endrer holdninger, organisering og de fysiske forholdene til barnas beste. Det er ikke barna som skal tilpasse seg barnehagen, men barnehagen som skal tilpasse seg barna. Heldigvis har min barnehage et personale som ser, hører og bekrefter hvert enkelt barn hver dag, som legger vekt på å ha en god dialog med foreldrene. Vi har også en leder som er opptatt av at personale skal utvikle seg, ha gode holdninger til barn, foreldre og kollegaer, og finne gode arbeidsmetoder knyttet opp mot Barnehageloven og Rammeplan for barnehager for å gi barna en god barndom i barnehagen. Den barnehagehverdag som beskrives i kronikken er en hverdag som verken barn, foreldre eller personale kan trives i eller med, og det er kanskje på tide at Hans Flaaten tenker på en annen karriere, for med en slik innstilling og holdning til barn og foreldre kan han umulig gjøre en særlig god jobb som leder for en barnehage.