SÅRBARE: Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling. Disse fortjener bedre beskyttelse, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpix
SÅRBARE: Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling. Disse fortjener bedre beskyttelse, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpixVis mer

Mødre i LAR:

Barn starter livet med abstinensplager

Med statens godkjennelse fødes det hvert år barn av mødre som har gått på sterke LAR-medikamenter gjennom svangerskapet.

Meninger

Helsedirektoratet arrangerte i juni en fagkonferanse om langtidseffektene av å bli eksponert for LAR-medikamenter i mors liv. Der ble det tydelig at det trengs bedre og oppdaterte retningslinjer for hvordan best å ivareta disse barna.

Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling (LAR) for sin opioidavhengighet (hovedsakelig heroin). Opptil 80 prosent av disse fødes med rusabstinens. Dette er barn som starter livet med abstinensplager og som må medisineres for å unngå smerte. Babyene tåler ofte ikke berøring, lys, lyd – eller kos og annen menneskelig kontakt som er så viktig den første tiden i livet. Mange sliter også med ammingen. Disse barna får en svært tøff start på livet, og familiene bør få all nødvendig hjelp og støtte for at fortsettelsen skal bli så god som mulig.

Det at vi i offentlig regi medisinerer mor gjennom svangerskapet på en måte vi vet kan skade fosteret, vekker sterke følelser hos mange. Helsemyndighetene har blitt kritisert av Barneombudet, Barnelegeforeningen og andre fordi gravide i LAR generelt frarådes å trappe ned og avslutte bruken av opioider under svangerskapet. Barneombudet er en av dem som har gått lengst og har tatt til orde for at bruk av prevensjon bør være et vilkår for å få LAR-medikamenter. Det er delte meninger om hva som er den beste fremgangsmåten for å beskytte barna. God veiledning og tilbud om gratis, langtidsvirkende prevensjon bør uansett være tiltak som kan iverksettes uten videre utredninger og forsinkelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En stor andel av graviditetene i LAR er ikke-planlagte. Mange rusavhengige kvinner kjenner ikke til at fertiliteten ofte øker i LAR-behandling sammenlignet med når man bruker heroin «fra gata». Dette må informeres bedre om. Og de kvinnene i LAR som ønsker seg barn, bør få hjelp og støtte til å planlegge en tryggest mulig graviditet.

De aller fleste kvinner opplever mye tvil og usikkerhet om hva som er best for barnet og dem selv under graviditeten, også kvinner i LAR. De må få tydelig, balansert informasjon om risikoen knyttet til å gå gjennom et svangerskap på medikamenter, men også om risikoen knyttet til å trappe helt eller delvis av medikamentene under graviditeten.

Kvinner i LAR har ofte økt sårbarhet. Mange sliter med tilleggsbelastninger, egen avhengighet og egne traumer. I tillegg opplever mange skyld over å ha påført eget barn abstinenser etter fødsel, og de er redde for langtidskonsekvensene av medisinbruken under graviditeten. Barn som er født med abstinens eller annen skade fra mors rusmiddelbruk, trenger ofte medisinsk hjelp og annen tilpassing enn andre babyer. De er også ofte født inn i familier som har økt behov for støtte og oppfølging.

Mor og fars evne til å følge opp barnet må utredes, og foreldrene må få hjelp slik at de kan lykkes. En forlenget barselperiode kan bidra til å sikre at tilknytningen i den første, sårbare perioden blir så god som mulig. Dette er en god investering i fremtiden. Behovet for en mer fleksibel barseltid gjelder også familier med problemer med andre rusmidler enn man får behandling for i LAR. Familier med kjent rusproblematikk har også behov for økt støtte etter sykehusopphold. Tilbud om tid på barn- og familiesentre kan være et tiltak for å hjelpe denne gruppen. I tillegg må kommunene prioritere tilpassede boligløsninger.

Dessverre er det også slik at noen kvinner – også i LAR – opplever å bli fratatt foreldreretten på grunn av rusproblemer eller andre årsaker som fører til manglende omsorgsevne. Disse trenger tettere oppfølging av helse- og sosialtjenesten. Et viktig forebyggende tiltak for å unngå tap av omsorg, er tettere oppfølging i den tidligere fasen av barnets liv.

Det er også viktig at ustabile familier preget av rus eller andre problemer som kan indikere fare for omsorgssvikt, blir utredet ved spedbarns/familiesentre. Slik kan riktig hjelp og støtte settes inn. Dersom omsorgsovertakelse er nødvendig, er det jo også best for barnet at vurderingen av omsorgsevne har skjedd i trygge omgivelser.

Forskningen på hva som er det beste for kvinner i LAR og barna deres spriker. LAR-medikamenter under graviditeten innebærer betydelig risiko for hjerneskade for fosteret og for senere dårligere finmotorikk og impulskontroll. Her må forskningsgrunnlaget utvides. Det er behov for mer kunnskap om hvilke senskader rusbruk og LAR-medisiner under svangerskapet kan medføre, og oppfølgingsstudiene av barn av kvinner i LAR-programmet må videreføres.

Et argument mot nedtrapping, helt eller delvis, er faren for tilbakefall. Også her trengs mer kunnskap En spennende studie fra 2014 kan tyde på at avrusning under svangerskapet kan gjøres trygt, så lenge det skjer på behandlingsinstitusjon og med tett oppfølging.

Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter som tar i bruk den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen. I tillegg bør hver helseregion ha et sykehus med kompetanse til og ansvar å følge opp babyer som fødes av kvinner som har benyttet rusmidler eller LAR-preparater i svangerskapet.

Det skjer mye bra i oppfølgingen av LAR-barna. Men dessverre ser vi også at det glipper. Innimellom svikter vi våre minste og mest sårbare. Den klare anbefalingen fra dem som jobber med disse barna, er at barna og foreldrene trenger tett oppfølging og støtte. Helsedirektoratets konferanse markerte begynnelsen på en evaluering av de gjeldende retningslinjene for gravide kvinner i LAR. Det er et viktig første skritt. Men praksis må også endres. Altfor mange opplever sprikende råd og anbefalinger, også innenfor dagens retningslinjer. Praksis må likestilles i hele Norge.

Det er på høy tid å utvikle ny politikk for å beskytte barn av mødre med rusproblemer slik at vi unngår at flere små fødes med abstinens og til et liv med skader fra foreldres rus- eller medikamentbruk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook