DEBATT

Mødre i LAR:

Barn starter livet med abstinensplager

Med statens godkjennelse fødes det hvert år barn av mødre som har gått på sterke LAR-medikamenter gjennom svangerskapet.

SÅRBARE: Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling. Disse fortjener bedre beskyttelse, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpix
SÅRBARE: Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling. Disse fortjener bedre beskyttelse, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Helsedirektoratet arrangerte i juni en fagkonferanse om langtidseffektene av å bli eksponert for LAR-medikamenter i mors liv. Der ble det tydelig at det trengs bedre og oppdaterte retningslinjer for hvordan best å ivareta disse barna.

Hvert år fødes det mellom 30 og 50 barn av kvinner som får legemiddelassistert behandling (LAR) for sin opioidavhengighet (hovedsakelig heroin). Opptil 80 prosent av disse fødes med rusabstinens. Dette er barn som starter livet med abstinensplager og som må medisineres for å unngå smerte. Babyene tåler ofte ikke berøring, lys, lyd – eller kos og annen menneskelig kontakt som er så viktig den første tiden i livet. Mange sliter også med ammingen. Disse barna får en svært tøff start på livet, og familiene bør få all nødvendig hjelp og støtte for at fortsettelsen skal bli så god som mulig.

Det at vi i offentlig regi medisinerer mor gjennom svangerskapet på en måte vi vet kan skade fosteret, vekker sterke følelser hos mange. Helsemyndighetene har blitt kritisert av Barneombudet, Barnelegeforeningen og andre fordi gravide i LAR generelt frarådes å trappe ned og avslutte bruken av opioider under svangerskapet. Barneombudet er en av dem som har gått lengst og har tatt til orde for at bruk av prevensjon bør være et vilkår for å få LAR-medikamenter. Det er delte meninger om hva som er den beste fremgangsmåten for å beskytte barna. God veiledning og tilbud om gratis, langtidsvirkende prevensjon bør uansett være tiltak som kan iverksettes uten videre utredninger og forsinkelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer