Barn til salgs

PARIS (Dagbladet): Amnon Chemouil (47), en av flere millioner sexturister, ble denne uka dømt til sju års fengsel. Unicef anslår antall barneofre mellom 3 og 16 år til to millioner.

Rettssaken mot sextiltalte Amnon Chemouil åpnet i Paris torsdag, for første gang i fransk lagrett og for første gang med det 17 år gamle offeret til stede. Jenta ble oppsporet av thailandsk politi og sendt til Frankrike på Unicefs regning. Politiet lette etter henne med et fotografi i hånda, og fant 17-åringen i Pattaya, en av sexturismens høyborger.

For seks år siden ble jenta solgt til Chemouil av sin tante for 25 kroner. Sikkerhetsagenten tvang 11-åringen til oralsex, og scenen ble filmet av to sveitsere som hadde formidlet kontakten. Chemouil fikk med seg videoen hjem som suvenir. Det var den som felte ham. Den kom for dagen etter en politijakt på de to sveitserne, som hadde filmet gjentatte seksuelle overgrep mot helt små barn. Chemouil er ikke pedofil, sier psykiaterne. Han hadde heller ikke noe kriminelt rulleblad. Han er bare en helt vanlig sexturist, som så mange andre gode ektemenn og familiefedre, som bare vil prøve noe som er utenkelig hjemme, og som favoriseres av de store økonomiske forskjellene i verden.

FNs barnekonvensjon, som ble undertegnet for ti år siden, blir ikke alltid respektert av fattige u-land som sårt trenger dollarene sexturistene legger igjen. Det er først i de seinere årene at noen av landene, som Thailand, Filippinene og Sri Lanka, har endret lovgivningen og gjort det vanskeligere for sexturistene og de pedofile. Disse landene har omsider erkjent at sexturismen skader barna. Det har ført til at markedet forflytter seg, for eksempel til Sør-Amerika, og da især Den dominikanske republikk. Generelt har sexturismen økt de siste ti årene.

FLERE NORDMENN er blitt pågrepet og dømt for overgrep mot barn i utlandet. Ifølge Kripos er flere av de norske sexturistene tidligere anmeldt eller dømt for seksuelle overgrep i Norge, og drar utenlands for å forgripe seg på barn der. De mest sentrale reisemålene for norske pedofile og andre sexturister er Danmark, Tyskland, Nederland, Portugal, Russland, Baltikum, Polen, Tsjekkia, Bosnia, Romania, Tyrkia, Marokko, Tunisia, Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Vietnam, Laos, Filippinene, Nepal, India, Brasil, Mexico og Cuba. I disse landene er barn dårligere beskyttet, og seksuelle tjenester lettere tilgjengelige enn i Norge. Og det reageres sjelden på at voksne tar med seg barn på hotellrommene. Sexturistene frykter kjønnssykdommer og aids, og er på jakt etter yngre og yngre barn i den tro at de ikke er smittet. Det dreier seg oftest om gatebarn, foreldreløse eller barn som er solgt eller kidnappet. De økonomiske og sosiale forholdene tvinger barna inn i prostitusjon. De kan også være ofre for voksne halliker som vet hvor attraktive de er på markedet. Sexturistene har alltid perfekte unnskyldninger.

- Der borte er alt annerledes, de liker oss virkelig.

- Hos dem er seksualitet naturlig. De er tidligere utviklet.

- Takket være oss er de ikke sultne. Vi gjør dem en tjeneste.

IFØLGE INTERPOLS EKSPERT Agnes Fournier de Saint-Maur er bare 10 prosent av sexturistene klassiske pedofile. De fleste er ordinære turister. 98 prosent er voksne menn, fra alle lag av samfunnet. De ville neppe hatt sex med barn hjemme, men langt borte faller de moralske skruplene, og det føles bare nytt og spennende. Ifølge en britisk undersøkelse er 75 prosent gift, 65 prosent fra middelklassen og 91 prosent troende.

I 1994 avslørte britisk politi den tidligere skotske presten John Stamford, som var ettersøkt i tre land. Han hadde bygd opp et helt nettverk, Spartacus, hvor kundene kunne si hvilket barn de ønsket å ha sex med og oppgi ankomstdato, flight og hotell. Andre reiseselskaper utnytter dette markedet med egne sexchartere, særlig i USA.

Ofrene blir traumatisert for livet, og ender som stoffmisbrukere, på psykiatriske sykehus eller med å ta sitt eget liv. De blir ofte tvunget til å gjennomføre de mest perverse seksuelle handlinger. Mange blir smittet av aids. Barn har ikke rett til beskyttet sex.

Sokhon fra Kambodsja ble solgt av sin eldre søster da hun var 9. I dag er hun 14, hivsmittet og nesten gal. Etter å ha vært innesperret på et bordell i Phnom Penh ble hun forlatt foran sykehuset da hun fikk tuberkulose.

Redd Barna Ungdom skriver om Rosario, 12 år, som døde i 1987 etter å ha gått rundt med en brukket, rusten massasjestav i underlivet i fem måneder. Den var plassert av en østerriksk lege, Hans Friedrich Ritter, som ble arrestert og dømt til livsvarig fengsel. Men etter to år ble Ritter satt fri.

DET VANSKELIGE i slike saker er å finne offeret og få det til å vitne. Derfor er Chemouil-saken i Frankrike viktig. For en gangs skyld kunne offeret, som avbrøt skolegangen på grunn av overgrepet, fortelle sin versjon. Hun følger rettergangen gjemt under et tørkle.

- Endelig får hun anledning til å forstå at det ikke var hennes feil, at hun ikke er skyldig, slik mange voldtektsofre føler, sier 17-åringens advokat, Monique Pelletier.

Chemouils advokat frykter at hans klient skal bli offentlig syndebukk. Unicefs franske president Jacques Hintzy mener rettssaken er eksemplarisk, og at sexturister endelig må forstå at det de driver med er kriminelt.

Amnon Chemouil gråt på tiltalebenken og ba sitt og alle barneofre om unnskyldning. Det er bare litt seint å angre. Dommen ble sju års fengsel.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i Paris.