VIL HA FORBUD: Trygved Slagsvold Vedum vil forby surrogati i utlandet. «Hvordan Slagsvold Vedum vil innføre et forbud mot surrogati i utlandet samtidig som han skal ha fokus på barnas rettigheter er uklart, skriver forfatterne. Foto: Morten Holm / Scanpix
VIL HA FORBUD: Trygved Slagsvold Vedum vil forby surrogati i utlandet. «Hvordan Slagsvold Vedum vil innføre et forbud mot surrogati i utlandet samtidig som han skal ha fokus på barnas rettigheter er uklart, skriver forfatterne. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

Barn uten rettigheter

I Norge er flere hundre barn fratatt alminnelige retter som er laget for å sikre barnas vilkår.

Trygve Slagsvold Vedum, parlamentarisk leder i Senterpartiet, kastet seg i forrige uke inn i debatten rundt surrogati med det som framstår som et lite gjennomtenkt forslag om å innføre et forbud også mot utenlandsk surrogati. Stortingsrepresentant for KrF, Hans Olav Syversen har fulgt opp og vil ha svar fra Audun Lysbakken på hva regjeringen mener om surrogati i spørretimen allerede denne uka.

Barnas rettigheter må være ledende i debatten uansett hva man ellers mener om surrogati. Barna skal ikke stå til ansvar for og bære konsekvensene av de voksnes valg. Også Slagsvold Vedum slår fast at «Barnas rettigheter må stå i fokus».

Hvordan Slagsvold Vedum vil innføre et forbud mot surrogati i utlandet samtidig som han skal ha fokus på barnas rettigheter er uklart. Ivaretar det barnet at foreldrene blir bøtelagt på grunn av dets fødsel eller at mamma og pappa må i fengsel på grunn at dets fødsel? Svaret på disse spørsmålene er nei. En annen aktuell straffereaksjon kunne være å frata foreldre barn som er født ved surrogati i utlandet. Dette ville imidlertid være så til de grader i strid med barnas interesser og rettigheter at vi legger til grunn at dette ikke engang er vurdert som aktuell straff for å få barn. Et forbud vil i seg selv virke stigmatiserende for barna. Dette er ikke å ha barna i fokus.

I dagens Norge er flere hundre barn fratatt alminnelige retter som er laget for å sikre barnas vilkår. De står uten rettigheter dersom noe uforutsett rammer familien. Vi har på mange måter juridisk sett fått et A-lag og et B-lag av barn. Dette kan vi som samfunn ikke leve med. Det er kommet signaler fra myndighetene på at man ønsker å finne en løsning på dette. Det er bra. Uavhengig av den overordnede surrogatidebatten, har det i sommer vist seg at situasjonen for de berørte barna er langt mer alvorlig enn det myndighetene tidligere har gitt uttrykk for. Det haster altså med å finne en løsning som sikrer barna. At alle norske barn skal ha samme rettigheter bør ikke være omstridt.

Surrogati er et vanskelig og komplekst tema. Det er vanskelig på mange plan, etisk og moralsk, juridisk og rent menneskelig. Nettopp derfor er det viktig at deltakerne i debatten søker å tilegne seg kunnskap. Kunnskap om hva surrogati er. Kunnskap om hvordan surrogati gjennomføres i de land hvor surrogati er lovlig. Og ikke minst, kunnskap om hvilke rettigheter norske barn født ved surrogati har - eller kanskje ikke har - i henhold til dagens norske lovverk og praktiseringen av dette.

Flere land i Europa har åpnet for surrogati innenfor regelverk som har til hensikt å ivareta alle deltakere i prosessen. Å se på de avveininger og ikke minst erfaringer som er gjort i disse landene vil være fruktbart i diskusjonen om hvordan surrogati bør håndteres i Norge.

En debatt basert på kunnskap vil ikke bli like svart-hvitt som dagens debatt. Den vil bli mer nyansert og kompleks og trolig ikke like «avisvennlig». For enkelte av oss handler denne debatten om de viktigste valg vi har tatt i livet og for barna våre om hele deres eksistens. Vi skylder barna, foreldrene og surrogatene å føre debatten på en redelig måte. Vi skylder dem å debattere på grunnlag av faktum og ikke på grunnlag av magefølelse, antakelser, myter og følelser.