FORBILLEDLIGE TYSKLAND: Tyskerne ser på asylsøkerne som en ressurs, ikke en byrde. Næringslivsledere ber regjeringen gjøre det lettere for asylsøkere å komme i arbeid, skriver Warsan Ismail. Bildet viser et asylmottak i Vest-Tyskland. Foto:  FREDRIK VON ERICHSEN / NTB Scanpix
FORBILLEDLIGE TYSKLAND: Tyskerne ser på asylsøkerne som en ressurs, ikke en byrde. Næringslivsledere ber regjeringen gjøre det lettere for asylsøkere å komme i arbeid, skriver Warsan Ismail. Bildet viser et asylmottak i Vest-Tyskland. Foto: FREDRIK VON ERICHSEN / NTB ScanpixVis mer

Barna blir sviktet

En kreftsyk åtteåring blir utvist fra Norge for ikke å sette presedens. Regjeringen har tilsidesatt et grunnleggende prinsipp i barnekonvensjonen.

Kommentar

Mellom 2010 og 2014 ble 2302 afghanske barn drept og 5047 skadet i væpnede konflikter, melder FN i en ny rapport. Antallet drepte og skadde barn nådde et toppunkt i fjor. Ifølge Leila Zerrougi, FNs spesialutsending for barn i krig, vil denne trenden fortsette ut 2015.

Likevel, til tross for FNs advarsler og afghanske myndigheters råd, har regjeringen besluttet å returnere familier til Afghanistan. Den første familien ble sendt tilbake søndag forrige uke og flere står for tur.

«Jeg er sikker på at vi kommer til å dø som alle andre, bli halshugget som noen dyr og ingen kommer til å bry seg», skriver den fjorten år gamle asylsøkeren Azita Hashimi i et åpent brev på Facebook.

Det er ikke bare afghanske barn uten oppholdstillatelse som står i fare.

Åtte år gamle Alkeo Kastrioti har en kreftsvulst i hjernen. Familien har fått et utvisningsvedtak. Alkeos lege, Gro Kjersti Storhaug, sier at utsendelsen vil frarøve gutten den livsnødvendige oppfølgingen han trenger. Utsendelsen er uetisk og umenneskelig, mener lederen i Barnelegeforeningen.

Statssekretæren i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, stadfester derimot at det viktigste i denne saken er ikke å sette presedens:

«Gjør vi dette i en sak, åpner vi opp for mange andre saker og det er snakk om store tall», forteller han VG. Altså kan ikke Norge hjelpe en åtteåring fordi det kan bety at vi må berge livene til andre åtteåringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktningkrisen vi står overfor i dag er den største siden andre verdenskrig. Hittil i år har 60 000 flyktninger ankommet Italia. Kapasiteten i landet er sprengt og den italienske statsministeren truer de øvrige landene i EU: Dersom europeiske land ikke trår til og fordeler flyktningene mellom seg, kommer Roma til å utstede reisevisum til alle flyktningene.

Norge er ikke lydhør. Regjeringen har gjenopptatt retur av asylsøkere til Italia. Begrunnelsen er at Italia har etablert 161 nye mottaksplasser for barnefamilier. Norge er i stand til å beholde barnefamiliene, men velger heller å opprettholde en praksis som er umulig i dagens situasjon. Realiserer italienske myndigheter truslene, er sjansen stor for at familiene igjen ender opp i et norsk mottak.

Samtidig bruker regjeringen kvoteflyktninger som et trumfkort. Høyre og Fremskrittspartiet besluttet i fjor høst å øke antallet kvoteflyktninger med en tredjedel.

Denne økningen kommer ikke kongolesiske barn til gode. Selv om et stortingsvedtak lovet å hente 150 kongolesiske barn og kvinner, har regjeringen snudd. Kvoten tilfaller i stedet afghanske kamptolkere.

Kvotesjonglering blir beslutningen kalt. «Jeg skjønner det bare ikke, er det ikke nok plass i Norge?» spør en kongoleser i Aftenposten.

Det handler ikke om plass, men om politisk vilje. Sverige og Tyskland mottok i fjor halvparten av alle asylsøkerne i Europa. Den føderale regjeringen i Tyskland har besluttet å doble den økonomiske støtten til de tyske forbundsstatene for å hjelpe dem til å motta flyktningene.

Det anslås at 450 000 flyktninger vil søke asyl i Tyskland dette året. I fjor mottok landet over 200 000 flyktninger - en økning på 160 prosent fra 2012. I et Tyskland som sliter med fremmedfiendtlighet står likevel næringslivet fram og ber regjeringen gjøre det lettere for asylsøkere å komme i arbeid.

I Norge er dugnadsånden tydeligvis reservert for festtaler og kakesalg.

Asylpolitikk er en konflikt mellom rettigheter. På den ene siden må staten ivareta borgernes interesser, på den andre siden har staten en juridisk og moralsk forpliktelse til å ta imot mennesker på flukt. Løsningen på denne konflikten er å erkjenne at disse interessene sammenfaller. Da kan vi ikke snakke om bærekraftig innvandring som om flyktninger er en nasjonal byrde.

Denne erkjennelsen begynner med at vår asylpolitikk slutter å handle om innvandringspolitiske hensyn og i stedet plasserer det enkelte mennesket, særlig det enkelte barnet, i sentrum.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører det, står det nedfelt i FNs barnekonvensjon. Dette grunnleggende prinsippet har vår regjering tilsidesatt. Ifølge samarbeidsavtalen fra 2013 bygger regjeringspartiene sin politikk på sosialt ansvar og internasjonal solidaritet. Men det virker som om regjeringens ansvar og solidaritet har forgått i sommersola.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook