Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Barna fortjener bedre

Det kan være mye å tjene på barnefilmer. De som lager dem, må forvente å bli gått etter i sømmene.

FÅR KRITIKK: Teamet bak «Karsten og Petras vidunderlige jul» slår tilbake mot kritikken fra barnebokforfatter Lene Ask, men svarer ikke på innvendingene om filmens kvalitet.
FÅR KRITIKK: Teamet bak «Karsten og Petras vidunderlige jul» slår tilbake mot kritikken fra barnebokforfatter Lene Ask, men svarer ikke på innvendingene om filmens kvalitet. Vis mer
Kommentar

Det er desember, og det er et sug der ute etter mer enn pepperkaker. Norske småbarnsforeldre skanner kinoprogrammet etter kveldsunderholdning for seg og smårollingene. Mange slutter å bevege blikket etter at det lander på «Karsten og Petras vidunderlige jul», den tredje filmen i «Karsten og Petra»-serien. Men et uvisst antall opplever å ha blitt fylt med mer irritasjon enn julefred før rulleteksten går opp. En av dem, barnebokforfatter Lene Ask, har uttalt i Aftenposten at filmen virker laget for å tjene maksimalt med penger.

Nå har manusforfatter Alexander Eik slått tilbake i samme avis, der han svarte på all annen kritikk enn den han faktisk hadde fått. Eik forklarer hvorfor det er vanskelig å lage nyskapende barnefilmer i Norge, og hvorfor han selv har valgt å adaptere en etablert barnebokserie. Han går ikke inn på de påpekte manglene i filmen, som også denne anmelder beskrev i en terningkast to-anmeldelse av filmen. Det er verdt å spørre om vi har et system som dyrker fram kvantitet og ikke kvalitet i norske barnefilmer. Og om ikke barna fortjener bedre.

Alle som lager film, ønsker å nå ut. Ingen vil gå i minus. Ingen kan laste Eik for å ville tjene penger på «Karsten og Petra»-filmene.

Men det er grunner til å stille spørsmål om ikke denne ambisjonen har vært for dominerende. Eik peker på at det i starten var vanskelig å få støtte til «Karsten og Petra»-filmene. Han nevner ikke at han styrer en franchise som har omsatt for 200 millioner. At 600 000 mennesker har sett de første filmene. At det er fire norske barnefilmer på listen over de fem beste åpningshelgene i Norge i 2014. At de to siste «Karsten og Petra»-filmene er på fjerde- og femteplass. At barnefilmer som ikke har fått forhåndsstøtte og som selger over 10 000 kinobilletter, har rett på etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt som tilsvarer 200 % av dokumenterte inntekter for prosjektet; dobbelt så mye som for voksenfilm.

Både publikum, kinosjefer og produsenter etterlyser flere norske familiefilmer. Det krever ikke stor grad av framsynthet for å skjønne at det er penger å tjene her, særlig ved å ta i bruk et univers som allerede er kjent for den unge målgruppen. Norske produsenter bruker ofte barnefilmer som melkekuer, for å kunne lage voksenfilmene det er vanskeligere å selge. Dette er ikke noe problem hvis filmene er gode. Men «Karsten og Petras vidunderlige jul» virker sammenrasket. Sangene er dårlige og de musikalske arrangementene spinkle, den tekniske kvaliteten på linje med femten år gamle studio-tv-serier og manus fullt av gjentakelser.

Da må produsentene finne seg i at prioriteringene deres settes under lupen. Å peke på at filmen treffer målgruppen er ikke nok, fordi femåringer i begrenset grad velger hva de blir tatt med på og knapt kan forventes å vite at barnefilmer kan bli så mye bedre. Det er de voksne som må si fra.