ENGASJERT: 
Kronprins Haakon var til stede ved lanseringen av undervisningsopplegget Bærekraft på Gamlebyen skole i Oslo tirsdag formiddag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
ENGASJERT: Kronprins Haakon var til stede ved lanseringen av undervisningsopplegget Bærekraft på Gamlebyen skole i Oslo tirsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Barna må tas med

I en verden hvor våre individuelle valg har stadig større betydning for jordas framtid, er det avgjørende at barn og unge har den nødvendige kunnskapen om konsekvenser av egne handlinger.

Meninger

FN vedtok 28. september 17 nye mål som skal sikre verden en bærekraftig utvikling. Dette forplikter alle verdens land, inkludert Norge, til å følge opp med nasjonale handlingsplaner. Vi mener at en slik plan må inneholde et løft for å sikre at norske elever får god undervisning om bærekraftig utvikling. Det vil legge grunnlaget for å forstå de komplekse globale utfordringene som må løses for å sikre klodens framtid.

FN’s bærekraftsmål representerer en løsning som krever politisk vilje og et bredt folkelig engasjement. Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste som kan gjøre noe med klimaendringene.

Skal vi lykkes, er vi avhengige av at barn og unge har kunnskap, engasjerer seg og bidrar til de gode løsningene. Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å delta og bli hørt i saker som angår dem. Ludvigsen-utvalget, som i juni leverte sin utredning om framtidas skole, tar til orde for at bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i nye læreplaner. Utvalget anbefaler bærekraftig utvikling som ett av tre flerfaglige temaer som blir særlig viktige for skolen framover, og som må gjenspeiles i kompetansemålene på tvers av fagområder. Vi håper på en skolereform og en fornyelse av læreplanen som tar på alvor den virkeligheten elevene i norsk skole møter i dag og i framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en verden hvor våre individuelle valg har stadig større betydning for jordas framtid, er det avgjørende at barn og unge har den nødvendige kunnskapen om konsekvenser av egne handlinger. Da må undervisningen tørre å gå i dybden på de komplekse globale sammenhengene. Bærekraftig utvikling handler om å tenke og handle globalt, nasjonalt og lokalt, men også om enkeltindividers valg. Fattigdom, klimakrise og sosial- og økonomisk ulikhet er alles ansvar. Går politikerne inn for Ludvigsen-utvalgets anbefalinger, er dette et viktig bidrag til at bærekraftsmålene blir fulgt opp nasjonalt.

Får disse temaene en større plass i lærerplanene, må det også gjenspeiles i lærerutdanningen. Lærere må ha metodisk kompetanse for å undervise i flerfaglige temaer generelt, og bærekraftig utvikling spesielt. De må kunne trekke elevene med som aktive deltakere i undervisningen, gi dem tro på egne ressurser og erfaring med demokratiske prosesser.

Ludvigsen-utvalget legger vekt på at bærekraftig utvikling har en forankring i naturfagene, men at undervisningen må knyttes til flere fag og spesielt samfunnsfagene. Definisjonen av bærekraftig utvikling som ligger til grunn for FNs bærekraftsmål, favner om mye mer enn klima og miljø. Samspillet mellom sosiale forhold, økonomi og klima og miljø er nettopp det som gjør utviklingen bærekraftig. Det må også gjenspeiles i hvordan vi underviser om temaet.

FN’s nye bærekraftsmål gir retning for mer forpliktende globale løsninger hvor bærekraftig utvikling er det grunnleggende prinsippet.

For å få dette til, må vi ha en skole som gir elevene god forståelse av de globale sammenhengene og de internasjonale prosessene. Vi må ha lærere med kunnskap om bærekraftig utvikling og læreplaner der denne tematikken gis prioritet og status. Vi trenger et løft i den norske skolen, og Ludvigsen-utvalgets anbefalinger og FNs bærekraftsmål vil hjelpe oss med dette langt på vei. På den måten kan framtidas skole gi utdanning og engasjement for globalt medborgerskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook