Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Barna utenfor A4-skjemaet

At det finnes tilfeller der Ritalin kan være det eneste som hjelper en desperat familie med et hyperaktivt barn, endrer ikke på det totale bildet.

SKAPER DEBATT: «Vi tror at de rastløse, aktive, plagsomme barna er syke,» skrev Dag Coucheron og brukte OL-kongen Michael Phelps som eksempel på en som fikk god oppfølging med sin ADHD. Foto: Michael Dalder / Reuters / NTB Scanpix
SKAPER DEBATT: «Vi tror at de rastløse, aktive, plagsomme barna er syke,» skrev Dag Coucheron og brukte OL-kongen Michael Phelps som eksempel på en som fikk god oppfølging med sin ADHD. Foto: Michael Dalder / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Min artikkel om Ritalin-bruk hos hyperaktive barn har gitt mange engasjerte reaksjoner. De fleste forvarer sin Ritalin-bruk uten motforestillinger. Noen har utvilsomt nytte av medisineringen, men den etter mitt syn noe ukritiske holdningen bekymrer ikke bare meg, men også FNs barnekommisjon. Den reiste i fjor kraftig kritikk mot Norge for økningen i bruken av Ritalin.

Påfallende for innleggene mot min artikkel er fraværet av motforestillinger mot bruken av «dopet» Ritalin. Dop? Ja, for mange er det faktisk akkurat det. At noen har nytte av stoffet endrer ikke på faremomentene. Bivirkningene, eller rettere sagt virkningene, er mange og til dels skremmende.

Det ser ut til å være en trend at atferd som faller utenfor A4-skjemaet betraktes som sykelig og følgelig bør behandles med tabletter. Av og til kan dette anta groteske dimensjoner som når små barn får diagnosen bipolar affektiv lidelse og behandles med til dels sterkt sløvende preparater.

At det finnes tilfeller der Ritalin kan være det eneste som hjelper en desperat familie med et hyperaktivt barn, endrer ikke på det totale bildet: Vi «behandler» snart 20.000 barn i Norge med et stoff som endrer den kjemiske balansen i hjernen, gir bivirkninger av til dels alvorlig karakter og der vi stort ser bort fra retningslinjer fra myndigheter som forsvarer bruken bare hvis denne følges opp av psykososiale tiltak. Vi vet av erfaring også at Ritalin kunstig påvirker prestasjonsnivået hos mennesker under press, at stoffet står på dopinglista og at det har vært et yndet dop for stoffmisbrukere siden det ble oppdaget. Det er i våre dager utvilsomt en tendens til å mekanisere synet på menneskets atferd. Vi later som om menneskehjernen, som hos andre pattedyr, kan sammenliknes med datamaskiner og vi later som om vi vet nok om dens funksjon til å kunne «mekke» på den som om den var en bilmotor.

Følg oss på Twitter

Vi ser ut til å ha lagt til side kunnskap som ikke passer i tiden, glemmer at vi ennå vet lite om hjernens totale funksjon og eksperimenterer med stoffer der vi ikke har fullgod kjennskap til virkninger på lang sikt. Og vi bruker mange barn som forsøksobjekter i denne var streven etter å oppnå «normalitet» - det vil ofte si ensretting av barns individuelle utvikling mot ønsket atferd i et strømlinjeformet samfunn der avvik ser ut til å betraktes mer som sykdom enn som en ressurs.

Vi må være varsomme med å tukle med vårt sjeleliv. Vi bør være på vakt overfor medikalisering og sykeliggjøring av alt som er annerledes.

Dag Coucheron, Psykiater og forfatter.
Dag Coucheron, Psykiater og forfatter. Vis mer

Les svarene: Sårende om ADHD
Ikkje mobb Ritalinen min!
Uroen på innsida

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media