DEBATT

Barna våre

Sylvi Listhaug er bekymret for barna sine. Jeg er mer bekymret for barna våre.

SOSIALT DEMOKRATI: - Besteforeldrene våre brukte mye krefter på å jobbe seg vekk fra et samfunn av utenforskap. Det gjorde de gjennom å bygge nye fellesskap; fagforeninger, idrettslag, studiesirkler, aftenskoler og kvinnegrupper. Fellesskap som etter hvert ble sterke nok til å kreve sin plass i det store fellesskapet, skriver Jonas Bals. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SOSIALT DEMOKRATI: - Besteforeldrene våre brukte mye krefter på å jobbe seg vekk fra et samfunn av utenforskap. Det gjorde de gjennom å bygge nye fellesskap; fagforeninger, idrettslag, studiesirkler, aftenskoler og kvinnegrupper. Fellesskap som etter hvert ble sterke nok til å kreve sin plass i det store fellesskapet, skriver Jonas Bals. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I boka «Our kids» skriver den amerikanske statsviteren Robert Putnam om byen han vokste opp i. Den heter Port Clinton, og er en liten by i Ohio. Selv om han understreker at byen ikke var perfekt da han vokste opp, var det en by der folk kjente hverandre - de gikk på skole sammen, møttes på butikken, og deltok i samfunnslivet sammen.

Nå er byen delt i to deler som knapt har noe til felles med hverandre. Putnam beskriver hvordan man før snakket om «barna våre», og da mente alle barna i lokalsamfunnet, mens man nå ikke ser på de andres barn som en del av sitt eget fellesskap. «Barna våre» sikter nå bare til ens egne barn.

Boka er full av konkrete eksempler på hvor oppdelt det amerikanske samfunnet er blitt: Området rundt fiskevannet i byen, som «alle» tidligere besøkte, er nå blitt et inngjerdet område, et såkalt «gated community». På utsiden av de inngjerdede, alarmerte og bevoktede områdene har barnefattigdommen eksplodert. Barna der vokser opp uten kunnskap om hvilke muligheter som finnes i samfunnet, og med lav tillit til hverandre og til samfunnsinstitusjonene.

Det er et landskap med murer og stengsler. Med mange små fellesskap – men ingen store. Det kan virke ekstremt, og det kan virke langt borte. Men etter valget i USA for to uker siden har mange spurt om det er noe å lære av amerikanerne og de feilene de har gjort. Jeg mener det er åpenbart. Den amerikanske trenden i retning av større forskjeller, mindre fellesskap og store lavlønnssektorer er lik i nesten hele den vestlige verden. Fremskrittspartiets og Høyres søsterpartier har ledet an i denne utviklingen, og gjerne begrunnet det akkurat slik Siv Jensen begrunner sine skattekutt til de rikeste: Bare vi gir mer til de rike, så vil det risle nedover samfunnskroppen, til glede for alle. Fasiten etter tre år med slike «vekstfremmende skattekutt» er lav vekst, høy arbeidsløshet, og en økonomi som nesten ikke skaper nye jobber.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer