Barnas «nest beste»

BARNELOV: Familieministeren vil foreslå en ny barnelov. Den gamle loven er bygget på «barnets beste» som ene-prinsipp. Dagbladet mener dette fortsatt skal være viktigst, jf. leder 23.12. Den beste løsningen er at foreldrene selv finner en løsning for barna ved samlivsbrudd. Dette er det enighet om. Løsningen kan gjerne være likeverdig, felles omsorg. Loven og domstolene kommer bare inn når enighet ikke foreligger. Vi kan si at loven og domstolene skal finne den «nest beste» løsningen. Uansett er det foreldrene som skal «gjennomføre» enhver løsning. Foreldrene har også et langt bedre «datagrunnlag» enn noen andre for å uttale seg om hva som er bra. På toppen har de foreldrekjærligheten. Problemet er bare at de sier forskjellige ting. Hva slags rolle skal myndighetene da ta? Hva er «nest best» for barna?

I UTGANGSPUNKTET er det vel ingen andre situasjoner hvor velferd, lykke og et godt og riktig liv for de involverte henger så tett sammen som i barnefordeling. Barns viktigste trivselsfaktor er ofte foreldrenes trivsel. Det er derfor en smule ironisk at barneloven har barna beste som eneste kriterium. Det blir da opp til dommerne å bestemme hvordan hensynet til foreldre må telle med - for indirekte å skape en god løsning for barna. Dagens barnelov kan ses som en «skiftelov« mellom foreldrene. I det perspektiv er statens myndighet til å «skifte» i dag ubegrenset. En far eller mor kan settes helt utenfor sitt barns liv, om dommeren mener det er best for barnet. En »foreldrerett« finnes kollektivt, men ikke individuelt. Det er gjerne spørsmålet om konflikt som melder seg når det skal «skiftes» mellom foreldrene. «Konflikt» kan sies å være barnefordelingens kriterium nummer to. Det anses uheldig for barnet om foreldrene har et «høyt konfliktnivå». Bare det faktum at rettssak foreligger, anses som et sikkert tegn på at konfliktnivået er høyt. Hvordan reagerer staten og domstolene på foreldrekonflikt? Ved å skjevdele. Skjevdelingen skjer dels automatisk ved at loven utelukker felles omsorg ved dom. Videre er dommere tilbøyelig til å skjevdele ytterligere ved høyere konfliktnivå. Konflikten løses altså ved at den ene gis en så sterk stilling at den andres uenighet og misnøye ikke forstyrrer - skal vi si harmonien? - i barnets oppvekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVA DREIER foreldrekonfliktene seg om? De kan dreie seg om hvem som skal bestemme eller hva som skal bestemmes. Barneloven og domstolene løser i hovedsak konfliktene ved å avgjøre hvem som skal bestemme. Foreldre forutsettes ikke å kunne bestemme sammen. Dette er et syn på konflikt som er nokså spesielt for barnefordeling. Andre steder i samfunnslivet kan også konflikt oppstå. Da vil det offentlige gjerne begrense sin rolle. Det skjer f.eks. i arbeidslivet. Det offentlige erkjenner at partene «eier» arbeidslivet og skal føre det videre. Staten vil ikke frata partene ansvaret. Systematisk å skjevdele for å løse konflikten, kunne en aldri tenke seg. Tvert imot - staten er her en utpreget kompromissmaker. Partenes standpunkter, og til en viss grad styrkeforholdet mellom disse, legges til grunn. Partene forutsettes å ta resultatet til etterretning og fortsette samarbeidet som før.

OGSÅ I barnefordeling forutsettes begge foreldrene å medvirke i løsningen, den ene i en redusert rolle. Hvor viktig anses den redusertes bidrag for at løsningen skal være «best for barnet»? I dette spørsmålet vil jeg ut fra egen erfaring hevde at dagens system viser usikkerhet. I prinsippet verdsettes begge foreldrene. Men systemet «tåler godt» at den reduserte bakker ut. Dette skjer også i mange tilfeller. Barnefordeling er uten unntak et møte mellom to kjønn. Foreldrekonflikter er alltid et «møte» mellom en mann og en kvinne. En undersøkelse viser at kvinnen får omsorgen i ca. 80 prosent av «normaltilfellene». Normaltilfeller defineres da som foreldre der begge har tilfredsstillende omsorgsevne (S. Cassidy, 2004). Skal vi menn finne oss i dette? Jeg mener nei. Vi får heller ta nødvendig «konflikt». Vi bør ikke la oss stoppe av hva man kan kalle domstolenes kliniske syn på konflikt. Hva er forskjellen på konflikt og kamp? Det sistnevnte er et uttrykk som før har vært brukt når undertrykking(!) møter motstand.