Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Barnas no-go-soner

Hvor tidlig bør barn lære seg å håndtere narkomane og speedfriks?

ÅPENT RUSMILJØ: Mange barn synes det er skummelt å bevege seg i Brutgata. Foto: Frank Karlsen/Dagbladet
ÅPENT RUSMILJØ: Mange barn synes det er skummelt å bevege seg i Brutgata. Foto: Frank Karlsen/Dagbladet Vis mer
Kommentar

For barn i Oslo er det velkjent kunnskap: Hvor er det trygt å gå, og hvor bør man ikke bevege seg alene.

Da min elleve år gamle niese skulle lære seg å reise alene fra hjemmet sitt på Grünerløkka til vår leilighet på Grønland, så ville det enkleste ha vært å ta trikken ned til Brugata og gå derfra.

Eller gått ned langs Akerselva, og så opp til Grønlandsleiret ved Vaterlands bru. Men i stedet gikk hun en større omvei.

Alle barna som vokser opp i Oslo sentrum vet hvorfor.

MYE BRÅK: Flere utsteder og butikker har stengt i Brugata etter mye kriminalitet , vold og trusler
Foto: Frank Karlsen/Dagbladet
MYE BRÅK: Flere utsteder og butikker har stengt i Brugata etter mye kriminalitet , vold og trusler Foto: Frank Karlsen/Dagbladet Vis mer

FOR LANGS DE to veiene ligger Brugata og området under Nylandsbrua ved Akerselva, de to åpne rusmiljøene i Oslo.

Flere av barna jeg kjenner synes det er skummelt å vandre mellom åpenlyst rusa menn og kvinner med knekk i knærne, eller forbi unge menn som lukter marihuana.

Når jeg henter min eldste datter i barnehagen, så er den raskeste veien gjennom Byporten, ned Olafiagangen mot Smalgangen.

Der må jeg pløye meg gjennom unge menn som utgjør Oslos største miljø for salg av cannabis, under brua ved Vaterlandsparken.

MYE KRIMINALITET: Her forteller vitne Per Klarholm Næss om en knivstikkingen i Brugata i Oslo 16. mai 2019. Video: Christian Wehus / Dagbladet Vis mer

I 2017 ga Oslo kommune ut rapporten «Under brua». Der beskrev de området slik:

«Det fysiske området hvor selgermiljøet er mest aktivt bærer preg av dunkel belysning, lite utsmykning og bortgjemte kriker og kroker. I den forstand egner plassen foran T-banenedgangen seg godt til illegalt kjøp og salg av rusmiljøer».

Og selv om jeg triller på barnevogn, gir de aldri opp forsøket på å selge meg hasj på veien. En gang fikk jeg en hardt spark bak fordi jeg nektet å kjøpe.

LEKEOMRÅDET: Selv om flere områder ser grønne ut på kartet, så er det ikke nødvendigvis gode lekeområder for barna, viste rapporten «Fra bakgården til Oslo City». Faksimile fra rapporten.
LEKEOMRÅDET: Selv om flere områder ser grønne ut på kartet, så er det ikke nødvendigvis gode lekeområder for barna, viste rapporten «Fra bakgården til Oslo City». Faksimile fra rapporten. Vis mer

HVORFOR SKAL vi bry oss? Oslo sentrum har aldri egnet seg for barn, argumentere flere. Da Husbanken i 2004 ga ut en egen studie om barna som vokste opp i sentrum i det såkalte «hausmannskvaretalet», argumentere en representant fra Olav Thon-gruppen at «slike sentrumsmiljøer ikke egner seg for barnefamilier».

Problemet er at barna allerede er her, og at mange av dem har disse områdene som sine nærmeste uteområder og de narkomane som naboer.

Forskerne bak rapporten fant ut at barna hadde utviklet «sine egne strategier» i møte med de narkomane.

«Barna vet forskjellen på en alkoholiker, en sniffer og en speedfreak», skrev de.

12 ÅR SEINERE måtte sentrumsbarna fortsatt lære seg å håndtere de voksnes rusproblemer.

«Noen ganger er det ikke trygt å gå til skolen siden det pleier å være folk som bruker kniver mot hverandre og slåsskamp og mye politi som går rundt. Det er ekkelt og ubehagelig at det er fulle folk som går rundt og skremmer alle sammen. Det er også mange narkomane som sover på skolen», fortalte 6.-klassingene ved Vahl Skole til forskerne i rapporten «På sporet av det nye Grønland» fra 2017.

Hva ønsket barna? Jo at de fjerner de narkomane, fjerner kriminelle, snus, røyk og øl. De ville «slippe å se skumle situasjoner».

«Det er mange narkomane her og de er på Grønland fordi andre ikke vil ha dem der de bor, så de sender dem her på Grønland», fortalte en 6-klassing.

NÅ VIL DE IGJEN flytte rusmiljøene. Denne gangen enda nærmere barna ved Vahl skole.

12. desember argumenterte igjen Foreningen for en human narkotikapolitikk for å flytte det åpne rusmiljøet til Elgsletta, et parkområde i nærheten av Vahl skole.

I TV2 argumenterte foreningen for at dette området ligger langt fra «næringsliv, boligområder og skoler». Men dette er akkurat det samme stedet hvor Oslo kommune har bygd et sandvolleyballanlegg for bydelens barn, bare 300 meter fra Vahl skole.

I postlistene hos Oslo kommune finnes en rekke brev fra bekymret småbarnsforeldre:

«DERE HAR satt opp en benk rett over leiligheten som har blitt et samlingssted der skriking og skråling og marihuana-røyk siver inn til oss slik at vi nærmest ikke kan ha vinduene åpne», skrev en nabo med en tre måneder gammel baby august i år.

Småbarnsfaren spør politikere om de kommer til å gjøre noe med området, eller om han bør flytte.

«Imøteser svar på tiltak dere planlegger slik at jeg kan planlegge min bosituasjon», skriver han.

«DET KAN hende du har vokst opp i verdens rikeste land. Men jeg har vokst opp et helt annet sted», sa en 15-åring fra Grønland til meg for et par år siden.

På Grønland bor folk trangere, de har mindre penger og større sosiale problemer enn alle andre steder i Norge.

Da er det ingen grunn til å øke problemene.

I nærmere 20 år har politikerne lovet å gjøre noe med området, og under brua diskuterer man nå om man skal etablere en egen mathall eller et eget lekeområde for bydelens barn.

Vi ønsker alle en mer human ruspolitikk. Men ikke en politikk som tvinger barna til å ta voksenrollen når vi andre ikke klarer å oppføre oss.

Vi bør fjerne de tingen som gjør skoleveien utrygg, og i stedet hjelpe folk med å løse sine problemer i god avstand fra barna.

I likhet med de narkomane så lar ikke barna seg fjerne. Løsningen kan være å høre på 6.-klassingene ved Vahl Skole.