Barnas vern på Internett

90 PROSENT av alle overgrepsbilder av barn spres over Internett. Hvert år møter 17.000 norske barn noen de blir kjent med på Internett. 1000 av dem opplever noe ubehagelig (SAFT, 2003). Barns bruk av Internett og mobiltelefoner gjør dem sårbare for voksne med onde hensikter og enkelte barn blitt en handelsvare som tilbys gjennom Internett og utsettes for grov kriminalitet. Er det ikke på tide å våkne opp til barnas virkelighet og gjøre noen grep for å gjøre deres hverdag tryggere? Er ikke det vår oppgave som voksne i samfunnet å gjøre det? For dagens barn og unge er Internett en del av hverdagen. «Internett nytt? Nei, det har jo alltid vært der!» sier de når Redd Barna spør. «Alle» har Internett og alle over 12 år har mobiltelefon. Internett finnes hjemme, på skolen og på mobiltelefoner, og det brukes aktivt som kilde til informasjon og kommunikasjon. Gjennom Internett og mobiltelefon holder barn og unge kontakt med venner og skaffer seg nye. Dette mener vi i Redd Barna at skal få lov til, på en så trygg måte som mulig. Hvis vi tenker oss Internett som ett av mange offentlige rom, kan vi godta at Internett er blitt en lovløs og voksenfri arena? Et sted der voksne fritt kan ta med barn inn på lukkede rom og bearbeide dem med den hensikt å begå overgrep mot dem? Der overgrepsbilder distribueres, og der barn og unge kan legge ut kontaktinformasjon og til dels erotiske bilder av seg selv? Ville vi godtatt at bilder av lettkledde barn hang rundt i gatebildet med kontaktinformasjon til dem?

REDD BARNA vil oppfordre samfunnet til å ta i et tak for barnas vern på Internett. Det er ikke nok å overlate ansvaret for å bruke ny teknologi på en trygg måte til barn og unge selv. Det er heller ikke nok å lære dem regler og å være kritiske, og at de må si fra til en voksen hvis de opplever noe ubehagelig. De fleste vil ikke gjøre det uansett. Her må de voksne i samfunnet ta et felles ansvar. Norsk lovgivning ivaretar ikke barns trygghet ved bruk av Internett og mobiltelefon. Hvorvidt leverandører tar ansvar er helt opp til dem selv. På Internett blir barn og unge oppfordret til å legge ut avslørende bilder av seg selv, selv om det kan være farlig for dem. Det er ingen mulighet til å kontrollere alder. Derfor lyver barn helt ned i 10-12-årsalder på alder, legger ut personlig informasjon om seg selv kombinert med bilder, som regel uten voksnes veiledning eller vitende. Og de oppgir gjerne mobiltelefonnummer når de føler at de kjenner noen litt etter å ha snakket med dem på chattekanaler.

NORGE KAN LÆRE mye fra andre land i Europa når det gjelder trygg bruk av ny teknologi. I Storbritannia er det blant annet innført en lov som gjør det mulig å stanse en overgriper som er i ferd med å opparbeide seg tillit hos et barn med den hensikt å begå et overgrep. I september i fjor ba Redd Barna Justisministeren vurdere om en lignende lovgivning kan være hensiktsmessig i Norge. Den engelske lovgivningen har allerede ført til 10 rettssaker. Vi har ennå ikke mottatt svar på henvendelsen.

Andre grep kan være å opprette et tverrsektorielt forum for å håndtere krenkelser av barn på Internett, etter modell av det britiske «Task Force on Child Protection on the Internet», som bla har utviklet modeller for god praksis på nettet. Samtidig må det tilføres mer ressurser til informasjonskampanjer og til politiet, slik at de får mulighet til å følge opp Internett-relatert kriminalitet. Barnas sikkerhet må komme først.

Se også Magasinet side 20- 29.