Barndom, kjærlighet, død

Mord, reinkarnasjon og hypnose i selsom kvalitets-fiksjon fra Serbia

BOK: I serien «serbisk fiksjon», der de to versjonene av det originale verket «Kazarenes leksikon» tidligere har kommet ut, utgir nå Solum forlag Veselin Markovic\' kritikerroste «Opp til overflaten». Også dette en selsom roman, med krimaktige elementer som mord, hypnose, reinkarnasjon, overgrep og galehus.

Den «upolitiske» handlingen er lagt til vår tids Balkan, men involverer en biografi fra 1600-tallets Frankrike.

Dobbeltliv

Jeg-personen er en utpreget mellomeuropeisk litterær type. Eller også en slik du finner i russisk litteratur fra attenhundretallet: En kuet og underdanig kansellist som etterhvert er både fattig, sulten og tuslet. Men som lever et slags dobbeltliv, der han egentlig er rasende («En jentunge på femten-seksten med pasjefrisyre og blomstrete miniskjørt kjørte rundt på rulleskøyter. Dra henne inn i buskaset, voldta henne, hvorfor ikke?»)

Det er «noe» i jeg-personen som vil opp til overflaten, og det er jakten på dette «noe» som utgjør bokas plot (et plot forlaget har prestert å avsløre allerede på coveret). Han har stadige syn gjennom forandringer i landskapet; tilbake til hestedrosjer og en helt annen arkitektur, et fremmed ansikt i speilet osv.

Ironisk-naiv tone

Den veloversatte boka er skrevet i en ironisk-naiv tone med mange gode observasjoner, barndomserindringer og kjærlighetsmøter. Først og fremst handler den om døden (som kanskje er en så slapp betegnelse at du til syvende og sist kan bruke den på enhver roman). Om morens langsomme leukemidød, fortellerens egen feilaktige dødsdom, og en nabokone som bruker vannet som bevis på Guds eksistens - og til trøst i sin egen ensomhet.

Forfatteren kommer med eksistensielle betraktninger som «Kanskje ingenting forsvinner helt». Noe som i denne sammenheng betyr at ethvert liv og enhver handling som begås, eksisterer der ute et sted. Eller lever videre i fremtidens barn.