FORTJENER BEDRE: Barne- og ungdomslitteraturen er et eget fagfelt, som fortjener en egen stipendkomité med dedikerte og kompetente medlemmer, skriver artikkelforfatter Endre Lund Eriksen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
FORTJENER BEDRE: Barne- og ungdomslitteraturen er et eget fagfelt, som fortjener en egen stipendkomité med dedikerte og kompetente medlemmer, skriver artikkelforfatter Endre Lund Eriksen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Stipendkomiteene:

Barne- og ungdomslitteraturen fortjener bedre

Mener kulturministeren at barnebokforfattere som Ingunn Aamodt, som blant annet skriver om Pulverheksa, skal sammenlignes og konkurrere mot voksenbokforfattere som Karl Ove Knausgård?

Meninger

Norsk barne- og ungdomslitteratur utmerker seg internasjonalt, eller som kultur- og idrettsministeren kanskje ville formulert det: Den er i verdenstoppen.

NORLA ga i fjor støtte til oversettelse av hele 129 norske barne- og ungdomsbøker, og særlig Asia har fått øynene opp for norsk barnelitteratur.

Grunnen til at norske barne- og ungdomsbøker når så langt ut over grensene, er at vi gjennom politiske virkemidler har satset systematisk på å bygge opp en barne- og ungdomslitteratur der det kunstneriske står i sentrum, og ikke det pedagogiske eller det kommersielle, slik det er i mange andre land.

Foto: Stine Friis Hals Vis mer

Sammen med andre litteraturpolitiske tiltak, som innkjøpsordning, bibliotek- og kopieringsvederlag, bokavtale og Den Kulturelle Skolesekken, er stipender nødvendige for å sikre forfattere en inntekt å leve av.

I dag er det Norske Barne- og ungdomsbokforfatteres litterære råd som fordeler både egne stipender og statsstipendene. Rådets kompetanse på barne- og ungdomslitteratur sikrer at stipendene går til forfattere som kan skape nye bøker av høy kvalitet.

Nå vil kulturministeren frata kunstnerorganisasjoner retten til å oppnevne medlemmene som skal sitte i stipendkomiteene, og samtidig slå sammen komiteene på litteraturfeltet. Skal vi virkelig ta sjansen på å undergrave de institusjonene som har vært viktige for å skape både den nasjonale og internasjonale suksessen som norsk barne- og ungdomslitteratur er?

Det er sikkert mulig å finne enkeltpersoner som er like kompetent til å vurdere «Pulverheksa» som «Min Kamp», men det er meningsløst å skulle sammenligne så ulike forfatterskap som Ingunn Aamodt og Karl Ove Knausgårds.

Det vil dessuten være umulig for en stipendkomité å lese både de om lag 300 barne- og ungdomsbøker og de over 300 skjønnlitterære voksenbøker som utgis hvert år.

En sammenslåing er nødt til å gå ut over kvaliteten i vurderingene som gjøres, og jeg frykter det vil gå hardest ut over den litteraturen som har lavest status – nemlig barne- og ungdomslitteraturen.

Kulturministeren vil i tillegg flytte ansvaret for å fordele statsstipendene mellom voksenbokforfattere og barnebokforfattere fra Stortinget til et utvalg bestående av fem personer kulturministeren selv skal plukke ut.

Per i dag er det kun ett av medlemmene i dette utvalget som har litteraturfaglig kompetanse. Dette blir ikke mer demokratisk, slik kulturministeren sier formålet er. Jeg frykter også det vil føre til færre stipender til barne- og ungdomslitteraturen – som igjen vil bety færre gode bøker for barn og ungdom.

Barne- og ungdomslitteraturen er et eget fagfelt, som fortjener en egen stipendkomité med dedikerte og kompetente medlemmer. For å holde oppe kvaliteten på litteraturen for barn og unge også i framtida, er det helt avgjørende at det fra politisk hold settes av mange nok statsstipender til barne- og ungdomsbokforfattere.

I stedet for å ødelegge det vi har bygget opp gjennom mange år, bør kulturministeren bygge videre på det vi har.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook