Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Barne Næss

Filosof Arne Næss fyller 90 år. En passende anledning til å snakke med ham om ungdommen, altså.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI RINGER PÅ hjemme hos Arne Næss den dagen han fyller 89 år og 359 dager. Han åpner selv, håret står rett til værs, den hjemmestrikkede genseren lukter økosofi. Professoren setter seg i en lenestol. Han sukker tungt, en bordklokke gjør oss oppmerksomme på hvert sekund som går. Etter det som fortoner seg som en liten evighet, sier han:

- Kanskje dere vet det, men jeg har altså blitt arrestert fire ganger.

ARNE NÆSS BLE FØDT i en villa i Oslo 27. januar 1912. 27 år gammel ble han professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han fant opp examen philosophicum, han skrev morsomme lærebøker og tunge avhandlinger, han ledet klatreekspedisjoner til Himalaya, giftet seg tre ganger, fikk tre barn og engasjerte seg i naturvern. For noen år siden ga han ut boka «Livsfilosofi» og ble folkekjær. Nå kommer en bok om professorens ungdomsår.

- Nu vel, fortetter Næss.

- Ingen av arrestesjonene mine var ubehagelige. Den flotteste av dem var på grensen mellom USA og Mexico, i et øvingsfelt for bombing. Jeg ble tatt for å være spion. Men obersten som arresterte oss var hyggelig. Han ba oss om å holde oss unna bombefeltet i framtiden. Det var flott sagt, synes jeg. Men nu skal jeg holde kjeft.

- Vi vil gjerne snakke om det å være ung.

- Ja. Jeg pleier å si at jeg er 95 prosent 90-åring og fem prosent 19-åring.

- Hvordan oppfører en 19-åring seg?

- Når du er blitt 21, har samfunnet fått overtaket på deg. Men når du er 19, så er du ennå litt vill. Det finnes ikke bestemte regler for 19-åringer. 19-åringer kan hoppe over både frokost og middag. Jeg har et barnebarn som sa at han ville organisere en ekspedisjon for å finne den avskyelige snømannen. Da sa jeg: «Det er en god idé!»

- Hvordan vil du definere det å være ung?

- Nei, det er ikke tale om at jeg vil prøve å definere det. Da måtte jeg skrevet en doktoravhandling. Å være ung til sinns , derimot, vil si at man har et slingringsmonn i oppførselen sin. Det er en anerkjent form for umodenhet. En gang gikk jeg inn på en kjempestor fest for tenåringer. Det var ingen sak for meg å danse som dem. Egentlig var det vel ikke snakk om dans. Det var vel mer dytting og tulling. Dytting, ja. En gang jeg tok Holmenkollbanen var den så jævlig full. Da sa jeg at nå dytter vi litt, dere, og så ser vi hva som skjer. Dyttingen vår gikk som en bølge gjennom hele vognen.

Arne Næss ler ikke. Han fniser.

- Husker du godt din egen ungdom?

- Å, ja. Da jeg var mellom 17 og 19 år, var livet enten himmel eller helvete. Når folk nærmer seg min alder, sier de bare «jeg har det bra.» Det synes jeg er ille. Intensiteten er så mye større i tenåra. Første gang man er forelsket er det mer intenst enn den tiende gangen. Seinere blir det bare til «jeg har det bra.»

- Fortell om studenttilværelsen din.

- Ja, det ble jo starten på et nytt kapittel. Jeg reiste til Paris da jeg var 19. Der forsto jeg at verden er stor. Jeg snakket om vikingene, og da sa franskmennene «å ja, du mener de piratene?» Jeg forsto at Norge er null. Men studentområdet i Paris hadde en fin stemning. Der kunne man gå kledd på hvilken som helst måte. Det var ingen regler. Selv de prostituerte var hyggelige. Jeg husker en prostituert som så svært sympatisk ut og som jeg ba ut på middag. Men da sa hun bare «business first».

- SATT DU MYE PÅ LESESALEN?

- Ja, men ikke bare der. Jeg var ute og klatret om søndagene. Jeg husker da jeg skulle opp i muntlig eksamen i filosofi. Da satt det fem professorer foran meg. Minst en av dem var Nobelprisvinner. Jeg fikk fullstendig jernteppe.

- Hva skal man gjøre for å unngå jernteppe?

- Du skal egle deg innpå de som skal forhøre deg. Du skal snakke med dem - slik at du forstår at også de er mennesker. Det gjelder generelt, det. Det gjelder å benytte anledningene til å snakke med sjefen.

- Hva bør man gjøre før man har fylt 30?

- Man bør gjøre utradisjonelle ting, men man bør jo sette grensen ved vold. Man bør søke uvanlig opptreden.

- Har du noen eksempler?

- Ja. Som student må du komme med forferdelig dumme innvendinger. Du må kunne si at du ikke liker Platon, at han ikke er noe verdt. Du skal aldri føle at noe er for dumt å si. Selvfølgelig kan du ikke vente å få rett hvis du sier at den og den matematiske formelen er gal. Men det er i orden å si at man ikke forstår. Man må være frimodig.

Professor Næss mener at det er for lite frimodighet blant dagens unge. Får man et innfall, skal man følge det, sier han.

- Man må tørre å befinne seg på glatt is. Dypest sett er alle mennesker på glatt is - hele tiden. Det må du venne deg til. Sa jeg glatt is nå? Jeg mente selvfølgelig tynn is.

- Du fikk selv mange innfall i studietiden din?

- Ja. En gang begynte jeg å klatre på veggen fordi foreleseren var så kjedelig. Han sa jo det samme hele tiden. Da han hadde sagt det samme for tredje gang, begynte jeg å klatre litt rundt.

- Hvordan skal man klare å holde seg ung lengst mulig?

- Man må ofte gjøre ting man har lyst til, men som ikke svarer til alderen. Man må gjøre morsomme ting. Ta den der, for eksempel. Hva heter den?

Professoren peker på en sparkesykkel som står ved siden av et skatoll.

- Er det sparkesykkelen du mener? spør fotograf Moen.

- Ja, nettopp. Den kjøpte jeg for to år siden. Jeg er ikke god, men jeg er iherdig og konsentrert som bare det. Det vekker latter når folk ser meg. Men det spiller ingen rolle.

- Du har alltid oppført deg svært ungdommelig sammen med din nevø Arne Næss?

- Å, ja. Jeg er både en farsfigur og en venn for ham. Vi har ikke lov å vise smerte overfor hverandre. En gang vi var ute og seilte på en elv i Amazonas, kastet han meg over bord. Det var et sted med slike fisker, hva heter de, piraya? Ja, jeg tror det. Det var riktignok utenfor pirayaens mest aggressive sesong, men likevel. Practical jokes, altså. Åhhhhh....

Professoren sukker av tilfredshet. Han vil gjerne snakke mer om practical jokes.

- En gang satt jeg på Kolsåstrikken sammen med en god venn. Plutselig ønsket jeg å se hvordan de andre passasjerene ville reagere hvis jeg slapp en voldsom rap. Og så slapp jeg en rap, da. En enorm en. Og barna snudde seg og smilte. Men de voksne snudde seg bare forsiktig, de vred såvidt på nakken. Så snudde de seg tilbake igjen. De forskjellige reaksjonsmønstrene snakket jeg om i forelesningene mine. Vil dere forresten høre meg rape?

VI REKKER IKKE SVARE før professoren i filosofi fyller lungene med luft og slipper alt ut igjen i sju svulstige raper.

- Uff, nei. Det er ikke den samme kraften i dem, lenger. Tidligere kunne jeg rape det første verset i «Ja, vi elsker dette landet».

Arne Næss fyller 90 år på søndag. Da kan du lese jubileumsintervju med ham i Dagbladet. Tegneserieboka «Jeg, Arne Næss - et tegnet liv» er allerede kommet ut. Denne uka kom også boka «Inn i filosofien - Arne Næss\' ungdomsår».

Hele Norges coronakart