Barne-TV på kino

FILM: Hvis man skal gjøre «Laban Spøker» noen hakk mer interessant enn den faktisk er, kan man definere filmen som naivisme. Som kinofilm fungerer nemlig dette som et lite opprør mot dagens etablerte og særdeles påkostede, animasjonsfilmer for barn. Vi snakker tross alt om et knippe sjuminutter lange kortfilmer om det lille lakenspøkelset Laban, en figur som så dagens lys gjennom Inger og Lasse Sandbergs barnebøker en gang på 60-tallet. Og som er gjengitt på film med barnslig og fargerik strek.

Velger man å kalle en spade for en spade, er dette lite annet enn snilt og pedagogisk barne-tv, satt sammen til en 44 minutter lang kinofilm. Undervisningen går som følger: «Pappa spøkelse er syk. Han har svartesyken. Han er svart som et bildekk. Svart som en tordensky. Svart som natten». «Pappa spøkelse er syk. Han har blåsyken. Blå som. » Ja, du skjønner tegninga. Ufarlig og lærerikt, altså, men kanskje ikke noe for det store lerretet?