Barnearbeid er uakseptabelt

BARNEARBEID: Den som har møtt barnearbeidere og opplevd deres situasjon, glemmer det aldri. Derfor blir jeg opprørt når jeg leser debattinnlegget om barnearbeid i Dagbladet 8. oktober. Under overskriften «Barnearbeid og deltakelse» forsøker FAFO-forsker Anne Kielland å ufarliggjøre, ja nærmest romantisere, begrepet barnearbeid.

At høstferien i norsk skole tidligere ble kalt «potetferie» for at barna skulle delta en kort periode i innhøsting, er uproblematisk. Å delta i familiens fellesoppgaver uten at det går ut over skolegangen, er en del av sosialiseringsprosessen.

Når en snakker om barnearbeid i utviklingsland, handler det ikke om å hjelpe til hjemme, men om de verste former for barnearbeid definert i ILO-konvensjon 182: Slavearbeid, tvungent eller obligatorisk arbeid, prostitusjon og arbeid som på grunn av sin art eller de omstendigheter det utføres under, kan være til skade for barnets helse og sikkerhet.

Mer enn 218 millioner barn arbeider i verden i dag. Barnearbeid forekommer i alle verdensdeler, inklusive Vest-Europa. Størst utbredelse har barnearbeid imidlertid i Asia og Afrika.

Mange barn begynner å arbeide så tidlig som i tre-fireårsalderen. Over 70 prosent av barna jobber i jordbruket, men de utfører også husarbeid og industriarbeid. Mange er prostituerte eller arbeider med tigging eller gatesalg og ofte under slavelignende forhold.

Barnearbeid skaper fattigdom. Barna får ikke den skolegang de bør ha, og et samfunn uten utdanning har ingen mulighet for økonomisk utvikling. Barn blir ansatt på bekostning av voksne fordi de kan betales lavere. Dette fører til større arbeidsledighet blant voksne, og at lønninger dumpes slik at voksne ikke kan forsørge seg selv og sine barn. Mange barn som jobber eller tigger utsettes for grove overgrep som fysisk og seksuell mishandling.

Barn utsettes for alvorlige helserisikoer ved for eksempel å arbeide i fysisk anstrengende og krevende jobber, ekstremt langt arbeidsdager, under ekstreme temperaturer, med farlige kutteredskaper og maskiner, med faglige sprøytemidler. De lærer ikke å lese og skrive, de har ikke helsetilsyn og mange bor på arbeidsplassen, som slaver, uten sine foreldre. Resultatet er analfabetisme, ødelagt helse og en tidlig død.

Arbeid som hindrer barn i å få en naturlig utvikling, er uakseptabelt. Derfor har LO i mange år arbeidet aktivt mot barne- arbeid sammen med internasjonal fagbevegelse, og med bilaterale prosjekter, som i Pakistan, der mange barn fikk mulighet til skolegang.