Barnebarna til Indiana Jones

God fortsettelse av den lune og spennende serien «Veddemålet»

TV: I fjor fant de svorske søskenbarna Sigge, Siw, Jarle og Katta de første spor etter oldefar Ulrik. Gjengen la ut på en reise i oldefars støvete fotspor rundt omkring i Norden. Som moderne Askeladder skulle de her og der finne alle ingrediensene til «Oldemors fiskesuppe». Ungdommens foreldre trodde ikke guttene og jentene var modne nok til å mestre oppgaven, og inngikk et veddemål med dem. Barna vant. Konjakkforeldrene måtte ta dem med på dykking ved vraket etter den skjønne skonnerten «Liljen». Og, hva fant de ikke der. Jo, et pergament med en rebus sjølsagt.Dermed var det klart for oppfølger og det er ganske bra det.

Fabulerende

I kveld er de sympatiske ungdommene tilbake. Til glede for kjernefamilien «snill og grei-hjemme-på-en lørdag». Atter en gang er oldefar Ulriks «spøkelse» som trigger. Med uløste floker, litt magi, kart og kompass. Manus er snekret sammen på en raus og fabulerende solid måte.

Troverdighet

De unge skuespillerne har troverdighet, og gode ansikter som appellere til skjermen, men serien vipper litt over i det prektige her og der. Dog holder den seg innenfor rammen ved å lene seg mot Harry Potter light som møter barnebarna til Indiana Jones igjen. Idyll og rebus er i utgangspunktet ikke drama nok for å holde tak i familiens yngste, men den rike og grådige onkel Oscar ankommer. Han og familien sørger for at vi gjerne vil se om de fire heltene mestrer biffen.

Sulten?

Klarer de få innløst pantelånet på 12, 3 millioner så ikke Oscar stikker av med landstedet? Oldefar Ulrik spilles av ingen ringere enn Per Oscarsson, den svenske karakterskuespiller. Bare det å se ham igjen, er verdt det å ta fram barnet i seg. Husk det unger, sult ei. PS: Hvis det skulle bli aktuelt å filmatisere tegneseriehelten «Nemi», da legger Unnur Giæver inn en god søknad. Sjekk ut Katta. Anmeldelsen er basert på alle seks episodene.