FORSLAGSKASSE: Her kunne barn i Oslo rådhus nylig levere brev til ordføreren.
FORSLAGSKASSE: Her kunne barn i Oslo rådhus nylig levere brev til ordføreren.Vis mer

Barnebarnsperspektivet

Når barn setter sin egen agenda, bør voksne politikere lytte.

Kommentar

«Skriv at du vil ha flere høyhus i Oslo!» Mannen min var klar på hva han syntes dattera vår burde skrive til ordføreren. Hun var like klar på at hun bestemte selv. Seks år gammel forsto hun instinktivt at dette var hennes sjanse. Hun fikk en lapp, tok en penn og satte i gang.

Noen dager i vår fikk Tigerstadsteateret og Oslo Nye Teater innta selve Oslo rådhus. Den høytidelige rådhushallen var full av yrende unger, som krabbet og løp gjennom en storstilt installasjon som handlet om hvordan det er å være barn i byen vår. Ordfører Marianne Borgen inviterte samtidig alle barn til å komme med forslag som kan gjøre Oslo bedre, i form av ei forslagskasse formet som rådhuset. Før sommeren ble forslagene skannet og sendt til alle byrådene og bystyrerepresentantene. Borgen innledet et møte med å be alle representantene lese forslagene og ta barnas perspektiv med seg i det videre arbeidet sitt.

Forfatteren Edvard Hoem snakker noen ganger om barnebarnsperspektivet. Da jeg nylig hørte ham på et arrangement i regi av Klassekampens sommerbåt, sa han at all politikk bør måles mot hvilke konsekvenser den får for barnebarna våre. «Det er jo det som betyr mest for oss mennesker når vi eldes, at det skal gå bra med barnebarna våre,» sa han.

Om alle politikere tenkte slik, ville nok både samferdsels- og miljøpolitikken vært annerledes. Det minste barn kunne kreve, er at vi voksne lytter til dem uten stemmerett.

Sandnes kommune og Buskerud fylkeskommune har begge digitale forslagskasser der barn anonymt kan gi innspill til hvordan for eksempel skolehverdagen deres kan bli bedre. I Oslo har også ordføreren tatt initiativ til at det skal settes opp en permanent kasse. Det burde egentlig være en selvfølge. Barns forslag er egnet til inspirasjon.

«Kjære Marianne. Jeg synes at vi bør prøve å hjelpe enda flere og at vi har flere som vil prøve å hjelpe!» «Flere fritidsklubber. Lengre skoledager, mindre/ingen lekser.» «Flere farger på Oslo.»

Barna i «Tigerstaden» er opptatt av at tiggere skal få jobb og sted å bo, av at vi må redusere plastforbruket og de skriver at de ønsker seg færre biler og tryggere skoleveier. Mange av forslagene handler om mobbing, forsøpling, at fritidsaktiviteter bør være gratis eller billige og at de vil gjøre leksene på skolen.

Dattera mi er ikke like opptatt av høyhus som faren. Hun ønsker seg teater som handler om at det ikke skal være mobbing. Kanskje kan rollespill om mobbing være effektivt. Nå er ideen i alle fall levert bystyret.

Barn fortjener å tas på alvor. Edvard Hoem har jo rett: Ingenting er viktigere for oss mennesker enn at det skal gå bra med ungene våre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook