BARNEEKTESKAP: 91 barn som er gift med voksne er kommet til Norge. Bildet er fra et massebryllup der 50 jenter under 18 år ble gift i landsbyen Funda i India for noen år siden, til tross for at minimumsalderen for å inngå ekteskap i India er 18 for kvinner og 21 for menn. Foto: NTB Scanpix
BARNEEKTESKAP: 91 barn som er gift med voksne er kommet til Norge. Bildet er fra et massebryllup der 50 jenter under 18 år ble gift i landsbyen Funda i India for noen år siden, til tross for at minimumsalderen for å inngå ekteskap i India er 18 for kvinner og 21 for menn. Foto: NTB ScanpixVis mer

Barneekteskap kan forklares, men ikke forsvares eller aksepteres

Alle barn skal behandles som barn, uten diskriminering. Punktum.

Meninger

Barn oppvokst i skadelige relasjoner til voksne, redde barn, traumatiserte barn og barn i krise kan umiddelbart ønske seg forutsigbarheten i det kjente, framfor det ukjente. Derfor er det viktig at vi ikke automatisk godkjenner ekteskap mellom voksne og barn mellom 16 og 18 år, selv om barnets umiddelbare reaksjon kan være at de ønsker å forbli i samlivet.

91 barn har kommet til Norge, gift med voksne. Ti barn var under 16 år, den yngste elleve. Mange av dem over 16 var under 16 da ekteskapet ble inngått. Dette ifølge tall opplyst av NRK. Det er viktig at vi er tydelige nå, og ikke roper etter nye lover og regler. Vi vet hvilke lover og regler vi skal møte dette med. Ingen barn under 16 år skal leve sammen med voksne som utfører seksuelle handlinger mot dem. Aldersgrensen for ekteskap er 18. Gifte barn under 16 år skal behandles som enslige mindreårige asylsøkere.

Alle barn skal behandles som barn, uten diskriming. Punktum. FNs barnekonvensjon er ratifisert av land på tvers av kulturer og religioner, og gir oss verdisøyler vi skal lene oss mot. Barn er barn til de er 18 år, og kan fritt velge ektefelle som voksen. Norsk lov bygger på internasjonale konvensjoner og fagkunnskap om barns beste. Barn har rett til skolegang, lek, fritid og beskyttelse mot vold, uansett hvor de kommer fra og hvordan de har levd. Barn skal beskyttes og utvikle seg, og ta aldersadekvat del i samfunnet. Humanitære kriser kan i noen områder føre til en økning i antallet barn som giftes bort, og noen få land har en nedre aldersgrense på ni år. Der sloss menneske-, barne- og kvinnerettighetsforkjempere for å heve aldersgrensene. Vi skal ikke møte barneekteskap med å senke våre aldersgrenser.

Vi skal ikke gå oss vill i en «kultursensitiv debatt». Ekteskapelig samliv mellom voksne og barn er ikke en kultur å bygge framtida på, ei heller framtida til barn som kommer hit gift eller hentes til ekteskap. Barneekteskap er en uskikk verdenssamfunnet ikke aksepterer, uansett religion og kultur. Barnet får ikke en barndom, men blir isteden utsatt for samliv de ikke reelt kan motsette seg, forstå omfanget av, og som de verken fysisk eller psykisk er modne for.

Sosialantropologisk forståelse av fenomenet barneekteskap fjerner ikke at det er psykisk og seksualisert vold mot barn satt i system, og at det øker risikoen for annen fysisk vold. Vi kan ikke åpne for individuell vurdering. Om ekteskapet ble inngått da barna var enda yngre, har rukket å få barn, kommer fra en annen kultur eller har hatt ekstra krevende oppvekst i krise og på flukt, er barna mer sårbare - ikke voksne. Utviklingsstøttende omsorg for sårbare barn er ikke ekteskapelig samliv med voksne.

Den voksne i ekteskapet er ikke alltid en brutal pedofil overgriper, men kan være kjærlighetssøkende, fanget av system de ikke rår over eller har et reflektert kunnskapsbasert forhold til. Vi skal ikke fordømme personene, men bruke barnekonvensjonen, vår egen lovgivning og faglige forståelse til å forklare hvorfor det er galt, og ta tydelig moralsk avstand. I møte med andre kulturer, religioner og levesett skal vi være åpne og fordomsfrie, ikke utydelige på egne verdier og kunnskap. Vi må klare å stå støtt, selv om vi utfordres av noen som mener barneekteskap i gitte sammenhenger er greit, av at ikke alle barna umiddelbart ønsker seg ut og av at noen er usikre på hvordan barna kan ivaretas etter atskillelse.

Jeg mener det er viktig for alle barn utsatt for overgrep at vi kommuniserer tydelig at det aldri er greit, aldri barnets feil eller ansvar, uansett kultur, bakgrunn eller omstendigheter. Når en voksen gifter seg med et barn og velger ekteskapelig samliv med barnet, har den voksne gjort et valg som kanskje kan forklares, men ikke forsvares og ikke aksepteres. At det har pågått siden barnet var yngre gjør det verre, ikke bedre. At noen har valgt barnet inn i et ekteskapelig samliv gjør ikke barnets situasjon mer akseptabel. Vi må kommunisere slik at alle barn blir trygge på at det ikke er farlig og ødeleggende (retraumatiserende til ødeleggelse) å bryte med overgriperen. Vi må kommunisere tydelig til alle barn at her i Norge har alle barn rett til å bli passet på og til adekvat omsorg fra voksne, utenfor ekteskap. Som barnevernpedagog vet jeg at vi har kompetanse til å hjelpe, jeg vet at vi kan.

Jeg ønsker at vi fokuserer på mer enn seksuell lavalder i debattene om barneekteskap. Seksualisert vold er en skadelig del av ekteskapelig samliv med barn, men samliv er mer enn sex. Barn er hele mennesker. Barn mellom 16 og 18 har lov til å ha sex, men ekteskapsgrensen er 18 selv om Fylkesmannen unntaksvis kan godkjenne ekteskap ned til 16. Barn oppvokst i skadelige relasjoner til voksne, redde barn, traumatiserte barn og barn i krise kan umiddelbart ønske seg forutsigbarheten i det kjente, framfor det ukjente.

Barn kan stå i et sterkt avhengighetsforhold til sine overgripere. Derfor er det viktig at vi ikke automatisk godkjenner ekteskap mellom voksne og barn mellom 16 og 18, selv om barnets umiddelbare reaksjon kan være at de ønsker å forbli i samlivet. Vi må gi barnet erfaring med alternativet, gi tid og rom til å bearbeide traumer og opplevelser, mulighet til å bli trygg og kjent med et likestilt samfunn hvor barn og kvinner har selvstendige rettigheter og verdi, hvor barnet og dets eventuelle barn ikke er farens eller mannens eiendom.

Det er vårt ansvar å hjelpe barnet med kjennskap til alternativet før de skal ta stilling til om, og med hvem, de eventuelt vil leve i ekteskap. Som barnevernpedagog skal jeg bruke kompetansen min til å sørge for at barnet blir beskyttet fra seksuelle handlinger, tvang og ekteskap og gi barnet utviklingsstøtte. Før vi eventuelt tillater at barn mellom 16 og 18 år lever i ekteskap, må vi være sikre på at de kjenner seg selv og sine alternativer. Beskyttelse fra en ektefelle som vil videreføre et voksent samliv med barnet er et behov vi må anerkjenne. Norge kan være i en sterk posisjon til å styrke barns rettigheter i en internasjonal sammenheng, men bare om vi er tydelige. Barn er barn, og barn som har opplevd mye strevsomt er ekstra sårbare og skal vernes ekstra godt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook