IKKE BARE ET INNVANDRINGSPROBLEM: Etnisk norske fattige øker også, skriver artikkelforfatterne. Foto: spixel / Shutterstock / NTB Scanpix
IKKE BARE ET INNVANDRINGSPROBLEM: Etnisk norske fattige øker også, skriver artikkelforfatterne. Foto: spixel / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Fattigdom:

Barnefattigdom er ikke et integreringsproblem alene

Alle er enige om at vi må gjøre mer for å få folk i jobb, men å være lutfattig minsker mulighetene for å lykkes med det.

Meninger

Det er bra at direktørene i IMDi og Bufdir snakker om den økende barnefattigdommen. Men på tross av formaninger om at folk må ut i jobb, så leveres det få løsninger for å få det til. For det trengs endring.

I dag kaster vi bort mye penger på kurs og program som ikke virker. Heldigvis vet vi etter årevis med forskning mye om hva som må gjøres for å tette gapet mellom hva flyktninger kan, og hva arbeidslivet trenger.

Karin Andersen
Karin Andersen Vis mer

Vi må sette kvalitetskriterier for språkopplæringen og forbedre introduksjonsordningen for flyktninger. Vi kan bruke NAVs kvalifiseringsprogram bedre, både til innvandrere og andre arbeidsløse.

Det trengs individuelle planer, og kvalifiseringstiltakene må bli mer relevante. I tillegg må introduksjonsordningen kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, sånn at blant annet videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres. Dette har SV allerede foreslått i Stortinget.

Den andre feilen Rieber-Mohn og Trommald gjør, er å redusere barnefattigdom til et integreringsproblem alene. Ja, omtrent halvparten av de over hundre tusen barna som vokser opp i fattigdom har innvandrerbakgrunn. Men mange er født og oppvokst i Norge, og antall etnisk norske fattige øker også.

Freddy André Øvstegård
Freddy André Øvstegård Vis mer

Når hundre tusen barn vokser opp i fattige familier samtidig som Norges 10 prosent rikeste eier over halvparten av all formue i landet er dette først og fremst en nasjonal fordelingskrise. I stedet for regjeringens skattefest for den økonomiske eliten, kan vi fordele rettferdig.

Barnetrygda har stått stille i over 20 år. Den må økes. Det vil kunne hjelpe så mange som 20.000 barn ut av fattigdom, ifølge SSBs anslag. Vi kunne stoppet kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpa, som tar 360 millioner kroner hvert eneste år fra de fattigste familiene gjennom å trekke tilsvarende barnetrygda fra sosialhjelpa til de med minst.

Vi kunne økt bostøtta slik at selv de med minst har litt igjen etter å ha betalt husleia, og vi kunne reversert det skammelige kuttet regjeringen gjorde i barnetillegget til uføre foreldre.

Alle er enige om at vi må gjøre mer for å få folk i jobb, men å være lutfattig minsker mulighetene for å lykkes med det. Derfor må vi sørge for at foreldrene får kompetanse og hodet over vannet økonomisk. Og vi må sikre at alle barn får like gode muligheter uavhengig av bakgrunn.

Da trengs det mer rettferdig omfordelingspolitikk. Det er det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom.