BEGREDELIG FUNN: I fjor kartla NRK Sørlandet kostholdet i SFO i tre kystkommuner. Fisk var nesten fraværende. Tilbudet baseres på de enkleste løsningene, med en begredelig strøm av posesupper, pølser og makaroni, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BEGREDELIG FUNN: I fjor kartla NRK Sørlandet kostholdet i SFO i tre kystkommuner. Fisk var nesten fraværende. Tilbudet baseres på de enkleste løsningene, med en begredelig strøm av posesupper, pølser og makaroni, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kosthold

Barnehage og SFO kan ikke servere barna hva som helst

Før vi snakker videre om skolemat, burde vi ikke aller først konsentrere oss om kvaliteten på de måltidene som barnehagene og SFO allerede lager til de yngste?

Meninger

Alle er enig i at det er lurt med gode veier, sykkelstier og trygge biler, og at man må ha sertifikat før man setter seg bak rattet. Dette er tiltak som virker. I 1970 omkom 560 personer i trafikkulykker. Siden har det vært en jevn nedgang, og i 2017 var antall omkomne nede i 109.

Når det gjelder kosthold, som også er viktig for liv og helse, er vi i langt større grad overlatt til oss selv. Rundt 7000 nordmenn dør hvert år som følge av livsstilssykdommer og usunt kosthold, ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet og Global Burden of Disease. Det er sju tusen dødsfall som kunne vært unngått. Usunt kosthold er den viktigste årsaken til både tidlig død og dårligere livskvalitet i Norge, og i verden.

91 prosent av alle barn, totalt 280.000 barn, går i barnehagen. 160.000 barn er med i skolefritidsordningen eller aktivitetsskolen. Her får de daglige måltider. I alderen ett til fem år spiser barn rundt 3000 måltider i barnehagen. Barna får 50 prosent av det daglige energiinntaket her. Faktum er at framtidig folkehelse bygges nettopp i barnehage og SFO.

Hvorfor alt maset? Nesten 20 prosent av norske barn har overvekt eller fedme, det gir et dårlig utgangspunkt for voksenlivet. Gode kostvaner må etableres i tidlige barneår. Kostholdet de første åra legger grunnlaget for helsen seinere i livet. Sunn og god mat er derfor en nødvendighet.

Når så samfunnet legger opp til at begge foreldre skal være ute i jobb, slik at barna allerede fra ettårsalder tas vare på av andre omsorgspersoner mesteparten av dagen, er ikke kosthold lenger bare en privatsak og foreldrenes ansvar. Det har også blitt et samfunnsansvar.

Rett skal være rett. Myndighetene er fullstendig klar over utfordringene. Helsedirektoratet har laget gode retningslinjer som beskriver hvordan måltidene i barnehagen og i SFO/AKS skal settes sammen. Det handler om å følge kostrådene, spise mer frukt og grønt, mer grove kornprodukter, mer fisk og mindre bearbeidet kjøtt. Retningslinjene er konkrete og klare.

Problemet er at de er for lite kjent, og følges ikke. Vi tror ikke dette handler om motvilje, men om et behov for økt kunnskap og verktøy som fungerer i en praktisk hverdag.

I 2017 kartla NRK Sørlandet SFO-maten i tre kystkommuner. I Farsund var det ikke kjøpt inn et eneste fiskeprodukt i løpet av hele 2016. På den største SFO-en i Kristiansand ble det samme år kjøpt inn 196 pakker med pølser, og stusslige to pakker med laksefilet.

Funnene var nedslående, og bekreftes av to ferske rapporter fra Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet. SunnereBarn.no finner det samme. Det er lite frukt og grønnsaker i barnehage og SFO. Fisk er nesten fraværende. Mattilbudet baseres på de aller enkleste løsningene. Det er en jevn og begredelig strøm av posesupper, pølser og makaroni.

I alle diskusjoner om måltider kommer argumentet om trivsel og måltidsglede. Vi skal ikke undervurdere måltidsglede, men det viktigste er likevel at maten er sunn. Det er den enkleste ting i verden å glede barna med mat, det er bare å sette fram sjokoladepålegg og pølser. Men barnehage og SFO kan ikke servere barna hva som helst, uansett om det er i privat eller offentlig regi.

Det finnes barnehager og SFO-er som har et godt og variert mattilbud. Private barnehager ligger ofte langt framme, fordi eierne har en overordnet satsing på nettopp måltidene. Over hele landet finner vi steder der grytene behandles med omsorg, der personalet strekker seg langt for at barna skal få et godt og sunt måltid. Steder der de små kroppene får energien de trenger til liv, lek og læring.

Problemet er at mellom de høye toppene er det dype og lange daler. Det er for store forskjeller mellom offentlig og privat. Det er forskjeller fra kommune til kommune. Selv internt i en barnehage kan det være ulikt tilbud fra avdeling til avdeling. Mye avhenger av ildsjeler med personlig interesse for mat. Men når ildsjelen forsvinner, blir tilbudet dårligere. Slike tilfeldigheter kan vi ikke leve med.

Instinktivt tenker man at dette handler om penger. Sunne råvarer koster generelt mer enn usunne, og det er begrenset hva barnehagen eller SFO-en har råd til å kjøpe. Men det handler også om kunnskap om hvordan man setter sammen et sunt kosthold. Det krever kunnskap om å lage mat til mange. Ikke minst krever det bevissthet.

Lokalpolitikerne kan selvfølgelig håpe at retningslinjene for kosthold følges i alle kommunens barnehager og SFO-er. De kan håpe at personalet på eget initiativ leser seg opp på ernæringsarbeid og matoppskrifter. De kan håpe at personalet gjetter seg til fram til kommunens ambisjonsnivå. Eventuelt kan politikerne forsikre seg om det. Forankring i kommuneledelsen er en start. Mat- og måltidspolitikk er verktøyet.

Dette hørtes ut som et knitrende tørt plandokument, men i virkeligheten er mat- og måltidspolitikk et uvurderlig og frodig redskap, en forutsetning for et velsmakende og variert mattilbud for de yngste. I Sverige har to av tre kommuner vedtatt en slik politikk, utarbeidet i samarbeid mellom kommuneledelse, fagpersoner og politikere. Det er bindeleddet mellom politikk og praksis.

Det er ikke noen fasit på hvor detaljert et slikt dokument skal være. Poenget er at lokalpolitikerne har ansvaret for barnehager og SFO. Da bør de ha et bevisst forhold til den maten som serveres der. Vi må slutte å håpe at barn spiser litt sunnere. Vi må bidra til at det faktisk skjer, hver dag, og for alle barn. Helsen til de yngste er for viktig til å overlates til tilfeldighetene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.