I løpet av de siste tiårene har Norge blitt en kollektivistisk kultur når det gjelder barneoppdragelse. Så og si alle barn tilbringer de fleste av sine våkne timer gjennom uka i barnehagen. Pedagogikken må derfor suppleres med ny psykologi, fordi barnehagen er blitt en viktig arena for tilknytning og utvikling av psykisk helse.  

Hva trenger egentlig barn for å bli sosiale, kompetente og kunnskapsrike voksne, som kan klare seg bra i framtidas Norge?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens satte på NHO's landsmøte i år opp en motsetning mellom omsorg og læring. «Barnehagene skal fortsatt være et sted der du kan finne det myke fanget å krype opp i, men de skal også være en arena for læring. De er en del av kunnskapssamfunnet.» Vi vil tilføye at små barn også er en del av vårt allmenpsykiske helsesamfunn.  

LES HELE SAKEN FRA MAGASINET: Båndet mellom deg og barnet ditt har enda større betydning enn du tror. (Krever Dagbladet Pluss-abonnement)

Tilkntyningspsykologien er en psykisk helseteori. Forskning bekrefter det vi har visst lenge:

Erfaringer man gjør seg tidlig i livet har betydning for senere psykisk helse. Men i tillegg vet vi i dag mye om hvilke erfaringer som er av betydning. Barn har et grunnleggende behov som trumfer alle andre behov. Nemlig behovet for kontakt, spesielt kontakten som oppstår i nære og stabile relasjoner.