PENGER?   Vi, fagfolk og foreldre, lurer på hva som er viktigst for Oslo kommune: at barnehagene har dyktige ansatte og lav turnover, eller å spare penger på et mislykket prosjekt? skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank Karlsen
PENGER? Vi, fagfolk og foreldre, lurer på hva som er viktigst for Oslo kommune: at barnehagene har dyktige ansatte og lav turnover, eller å spare penger på et mislykket prosjekt? skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank KarlsenVis mer

Barnehager eller bunnlinjer?

De seks barnehagene som ennå ikke er reddet fra konkurranseutsetting eller salg må fjernes fra dette feilslåtte eksperimentet før det er gjort uopprettelig skade.

Debattinnlegg

Oslo kommune er midt i en mislykket prosess der planen var å konkurranseutsette sju barnehager. Samtlige høringsuttalelser fra foreldre var negative, og det synes tydelig, som Barneombudet skriver i et svar til en av foreldrene, at «(....) vedtak skjer på grunn av et ønske om økonomiske innsparinger, og at kommunen ser bort fra at endringene kan føre til store belastninger for barna og deres familier.» Bystyret vedtok at barnehagene først og fremst skulle velges ut på bakgrunn av høye driftsutgifter, med den konsekvens at de barnehagene som har mest stabilt personale, med høy ansiennitet og utdanning, ble plukket ut.

Rammene for prosesskvalitet legges av strukturkvaliteten, og for barna handler barnehagekvalitet om gode relasjoner. Disse er essensielle både mellom barn og personal og barna imellom.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Barnas følelser og deres behov for trygghet, stabilitet og gode relasjoner er imidlertid et forsømt område i barnehagedebatten. Spesielt er dette viktig for de minste og de mest sårbare barna. De minste barna lærer om verden og ser seg selv gjennom den voksnes øyne. Forutsigbare rutiner, nære relasjoner til kjente voksne over tid og tilhørighet i faste smågrupper fremmer barns opplevelse av tillit, tilhørighet og trygghet. Det igjen setter barn i stand til å lære, utvikle selvstendighet og mestring. Barnehagene som ble valgt ut for konkurranseutsetting har oppnådd noe av det viktigste en barnehage kan oppnå, gjennom å holde på de samme ansatte i mange år. Flertallet av disse scorer høyt på barnets trygghet med personalet og barnets relasjoner til andre barn i barnehagen. Erfaringene her burde vært brukt som eksempler på hvordan oppnå stabilitet blant personalet, da dette gir barna stor livs- og hverdagsgevinst.

Mange ansatte i disse barnehagene har så høy ansiennitet at de for ikke å miste AFP, slutter heller enn å bli med videre til privat drifter/eier. Usikkerheten i prosessen gjør også at mange søker og får nye jobber, noe som er tilfelle for flere av de pedagogiske lederne. Vi, fagfolk og foreldre, lurer på hva som er viktigst for Oslo kommune: at barnehagene har dyktige ansatte og lav turnover, eller å spare penger på et mislykket prosjekt? I så fall går det på bekostning av barna. I stedet for å forebygge risikofaktorer i barns liv, innfører kommunen dem bevisst.

Bare tre av de sju barnehagene ender med å konkurranseutsettes, dette fordi flere av barnehagene ikke fikk inn anbud/gode nok anbud. Byrådet uttaler at barnehagene som ikke konkurranseutsettes, med ett unntak, vil vurderes opp mot salg. Det vil bli svært belastende å gå igjennom en ny prosess. Det vil gå ut over barnas behov. Vi mener prosessen må stanses umiddelbart. De seks barnehagene som ennå ikke er reddet fra konkurranseutsetting eller salg må fjernes fra dette feilslåtte eksperimentet før det er gjort uopprettelig skade.