Barnehjemsbarna i 0slo

Barnehjemsbarn: I Dagbladet 24. desember kritiserer barnehjemsbarnet Jarl Eik erstatningsordningen fra Oslo kommune. Jarl Eik representerer ingen annen enn seg selv, han er utmeldt av Oslogruppa for barnehjemsbarna. Stiftelsen Rettferd for taperne og Støttegruppa for barnehjemsbarna i Oslo hadde 8. desember møte med byrådsleder Erling Lae sammen med representanter for finansutvalget. Den kritikken som Jarl Eik fremsetter i Dagbladet, kan vi nå se bort fra. Her er det ikke snakk om å snyte noen. Oslo kommunes byrådsleder omarbeider nå sitt forslag, og vi føler at vi har nådd langt til fordel for barnehjemsbarna. Det er heller ikke snakk om å trenere erstatningsordningen, slik Jarl Eik hevder.Det vi fikk gjennomslag for i møtet med byrådslederen 8. desember er:Barnehjemsbarna slipper å søke staten først om erstatning. En tar sikte på å søke både kommunen og staten samtidig. Behandlingstida blir ikke sju år slik Jarl Eik påstår.Eik sier også at «de som ble mishandlet før 1954 ikke blir innlemmet i ordningen».Dette er nå rettet opp. Vi foreslo og fikk gjennomslag for at alle barnehjemsofrene skal få erstatning i tidsperioden fra 1948 til 1980. Altså: De som var på barnehjem og skolehjem før 1954 får nå erstatning, regnet fra 1948.

KRAVET TIL årsakssammenheng er nå tatt bort. Det er ikke rett som Jarl Eik sier, at «erstatningens størrelse blir vurdert etter hvor mye man er mishandlet i barndommen». Det at man har vært plassert på barnehjemmet eller skolehjemmet er i seg selv en årsak, og erstatningen vil variere alt etter hvor mange år man var barnehjemsplassert. Det må være korrekt. Fylkesmannens granskingsutvalgs rapport er bevis godt nok for hvordan barna ble utsatt for mishandling, til dels svært grove seksuelle overgrep og omsorgssvikt i årevis.Jeg er enig med Jarl Eik i at det er problematisk å påvise og måle ut hvordan man ble mishandlet, sett i relasjon til erstatningsbeløpene. Det er en umulig oppgave. Og Oslo kommune krever ikke at barnehjemsofrene skal påvise mishandlingen. Den tragiske rapporten fra 1. desember gir klare bevis på hvordan barnehjemsbarna og skolehjemsungene ble behandlet.

DET ER HELLER ikke aktuelt lenger å vurdere erstatningsbeløpene etter hvorvidt du har klart å skaffe deg arbeid eller ikke. Det er ukorrekt av Eik når han sier «at de som har skaffet seg jobb, skal få mindre erstatning enn andre». Dette punktet ble også forandret i det møtet vi hadde med byrådslederen. Man skal i det hele tatt ikke gi erstatning etter slike vurderinger.Stiftelsen Rettferd for taperne mener at vi har forhandlet oss fram til en erstatningsordning som burde være akseptabel, selv om alt kan gjøres bedre.Vi synes det er på sin plass at dersom søkeren dør i løpet av saksbehandlingstida, så faller erstatningskravet bort. Jeg er enig med Erling Lae i at erstatningen skal gå til den som er blitt utsatt for mishandlingen. Og ingen andre. Slik behandles også de som søker om billighetserstatning fra staten. Her er det ikke snakk om at noen snytes, slik Jarl Eik påstår i Dagbladet.Stiftelsen Rettferd for taperne mener at erstatningsbeløpet i Oslo burde utvides, slik at man får erstatning også på beløp mellom Kr.300.000 og 725.000 kr. Det ville gitt en større gjennomsnitterstatning til barnehjemsofrene. Vi håper at Oslo bystyre 1.februar vil være rause og positive til å gi barnehjemsbarna en verdig oppreisning. Byrådslederens opprinnelige forslag er totalt endret etter møtet 8 desember.