Barnelærdom om drifter

Psykiateren og forfatteren Schnitzler skrev romaner, noveller og dramatikk. Alle omhandlet de den gang så banebrytende temaer som erotikk, kvinnens psykologi, det ubevisste driftsliv og det uklare skillet mellom drøm og virkelighet.

Dette er da også tema i fortellingen om den unge og tilsynelatende lykkelige legen Fridolin og hans kone Albertine, som en natt begynner å betro hverandre sine hemmelige lyster og fortelle om personer de i all uskyldighet har svermet for mens de har vært gift. Men, de sier for mye, eller som Schnitzler formulerer det: «Redde, selvplagede og i uren nysgjerrighet prøvde de å lokke den ene tilståelsen ut av den andre.» Da Albertine halvt i søvne betror Fridolin en drøm hun har hatt, der hun sviker Fridolin til fordel for sitt svermeri, forsvinner Fridolin, fast bestemt på ikke å komme hjem før han selv har bedratt henne - som hevn for det bitre og forsmedelige hun har gjort mot ham i drømmen.

Lærebokaktig

«Drømmenovelle» er en selsom fortelling, med et noe betent erotisk skjær, som da Fridolin vandrer i det nattlige Wien og havner på en mystisk lukket overklasseklubb der alle bærer masker, for kvinnenes del deres eneste plagg. Eller den morbide stemningen på likhuset, da Fridolin begynner å kjærtegne en mystisk kvinnes døde kropp. Men stor litteratur er det ikke, nok fordi Schnitzler er for mye barn av sin tid, for opptatt av budskapet som den gang var så banebrytende, erkjennelsen av at vi alle har et ubevisst driftsliv og forræderiske lyster. Nå, hundre år seinere, er dette barnelærdom, og novellen kan derfor synes noe skjematisk og lærebokaktig.

Ærlighet?

Mindre «tidsmessig» er dilemmaet Schnitzler skildrer, om hvor mye du skal avsløre for din elskede av dine grumsete drømmer, utro lyster og kanskje noe belevde fortid. Som for deg er fortid, men for den andre blir martrende bilder på netthinnen - som må hevnes. Budskapet? Ærlighet lønner seg ikke!