Barnelitteratur og gamle damer

Gamle damer bør finne seg noe annet å gjøre enn jobbe med barnelitteratur, mener forfatter Arne Berggren. «Som en av de gamle damene i faget» kjenner professor Åsfrid Svensen seg provosert og svarer på utspillet.

Aschehoug lanserer i disse dager en ny spenningsserie for gutter, og i den anledning sto Arne Berggren fram i NRKs Kulturbeite onsdag morgen. Hans reklame for serien besto i et aggressivt angrep på kvinnedominansen i litteraturformidling for barn. Den middelaldrende forfatteren gav uttrykk for sin vemmelse over alle de grå- og hvithåra damene som styrer med barnelitteraturen, og han mente det var på tide at de finner seg noe annet å gjøre eller pensjonerer seg. Aller verst var i hans øyne Bibliotektilsynet, som han syntes minner om tran.

Som en av de gamle damene i faget kjenner jeg meg naturligvis provosert av Berggrens utfall. Bibliotektilsynet får svare for seg; mitt område er forskning og undervisning innenfor universitets- og høgskolesystemet.

Jeg skal gi Berggren rett på ett punkt: Det er et alvorlig problem at barnelitteratur som forskningsfag i all hovedsak holdes oppe av 50- og 60-åringer. Men hvem skal erstatte oss hvis vi følger Berggrens råd og trekker oss ut av faget?

Resultatet ville bli at barnelitteraturen ble satt tilbake til den oversette posisjonen den hadde før Sonja Hagemann og andre kvinner begynte sitt forskningsarbeid på feltet.

Istedenfor å angripe kvinnene i faget kunne Berggren understreke behovet for å få unge mennesker - menn og kvinner - til å kvalifisere seg for seriøst arbeid med barnelitteratur som fag. I årevis har noen av oss mast om mangelen på rekruttering, men stort sett forgjeves.

Vitenskapelig rekruttering er en langsiktig prosess, og avløserne må begynne i tide hvis de skal stå klare når 50- og 60-åringene takker av, også om vi står løpet ut fram til vanlig pensjonsalder.

At det skrives og utgis spenningsbøker for barn og unge, er utmerket, og Arne Berggren skal ha ros for sin evne til innlevelse i 14-åringers tenkemåte. Men må han også videreføre 14-åringers kvinneforakt når han snakker om faglig formidling av bøker?