MANNLIGE BARNEHAGEANSATTE: «Tilbakemeldingene fra «gutta» var i seg selv klar og tydelig: De kan ikke gjøre jobben sin dersom omsorgen skal lukes bort og delegeres til andre på bakgrunn av kjønn!», skriver Annemarte Meland Bekkevold. Foto: Privat
MANNLIGE BARNEHAGEANSATTE: «Tilbakemeldingene fra «gutta» var i seg selv klar og tydelig: De kan ikke gjøre jobben sin dersom omsorgen skal lukes bort og delegeres til andre på bakgrunn av kjønn!», skriver Annemarte Meland Bekkevold. Foto: PrivatVis mer

Barneovergripere er mennesker ...

... Ikke bare menn!

Meninger

Ja, det stemmer, mennesker som gjør voldelige og seksuelle overgrep mot barn består av både menn og kvinner. Det er faktisk slik det er i virkeligheten.

Men i mediene den siste tiden har det vært mye fokus på MANNLIGE overgripere som arbeider i barnehager i vårt langstrakte land.

Det er selvfølgelig det verst tenkelige, at voksne mennesker misbruker barn på det groveste, det finner jeg ingen ord for. Likevel er det medienes fremstilling av menn som arbeider i barnehagen, som gjør meg både ergerlig, sint og frustrert.

Å bli mistenkeliggjort på bakgrunn av andre menneskers syke sinn må treffe hardt i magen.

Spesielt trist og skuffende må jeg si det er å lese om en barnehage som går så drastisk til verks at de nekte menn som arbeider i barnehagen å skifte bleier på barna, i god tro om at dette vil forhindre seksuelle overgrep av barn.

Barnehagen skal selvfølgelig ha ros for at de ønsker å arbeide forebyggende mot seksuelle overgrep, men selve tiltaket er i mine øyne særdeles lite gjennomtenkt.

Jeg blir trist av tanken på at dette skjer i barnehager i dagens samfunn, barnehager som skal arbeide lovmessig mot diskriminering, likestilling mellom kjønn, anerkjennelse, respekt, omsorg og demokrati. Da finner jeg det underlig at en pedagogisk virksomhet velger å si en ting og gjøre det motsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å nekte menn å skifte bleier er diskriminering. Det handler ikke om anerkjennelse eller respekt, det er det motsatte av omsorg og det handler ikke om demokratiske verdier. Å nekte noen individer å utføre deler av en jobb i den tro at det alene skal forebygge overgrep mot barn, vitner om uvitenhet, mangel på refleksjon og lite faglig innsikt. Det smerter meg faktisk å si dette om en annen barnehages verdier, av respekt av den viktige jobben de er satt til å gjøre, men dog...

Jeg jobber i barnehage, jeg er stolt av å bære en profesjonsbetegnelse hvor jeg kan bidra med å danne fremtidens samfunnsborgere. Jeg jobber sammen med 40 dyktige, engasjerte, dedikerte og profesjonelle mennesker, hvorav over 25 prosent er menn. Jeg mistenkeliggjør disse på lik linje som jeg mistenkeliggjør de resterende 75 prosent ansatte. Eller rettere sagt, jeg mistenkeliggjør ikke.

I dag arrangerte vi «mannemøte» i barnehagen. Vi prioriterte tid på å samle alle de mannlige ansatte for å snakke om medienes uthengning av mannlige barnehageansatte. Det var en av barnehagens mannlige pedagoger som ytret behovet. Selv ønsket jeg å høre om hvordan det oppleves å være mann i barnehage i tøffe tider. Samtidig er det nødvendig å få en arena å lufte tanker, følelser, erfaringer og annet.

Møtet med disse dedikerte og flotte mennene gjorde meg berørt. Først berørt, så ydmyk dernest stolt. Berørt av deres tanker og ydmyk av deres engasjement for faget. Men mest av alt stolt av å jobbe med så sterke mennesker, som tar valget selv, om å fortsette å gjøre en nødvendig jobb til det beste for alle barn, selv med «nasjonens øyne» rettet mot dem, stirrende i nakken.

Tilbakemeldingene fra «gutta» var i seg selv klar og tydelig: De kan ikke gjøre jobben sin dersom omsorgen skal lukes bort og delegeres til andre på bakgrunn av kjønn! Barn trenger profesjonell omsorg, utført av menn og kvinner. Eller mennesker, som vi faktisk er.

Samfunnsutvikling og menneskelig utvikling går hånd i hånd og barna, som er fremtidens verdensledere, trenger både menn og kvinner i sine liv. Til tross for verdibaserte likheter mellom kjønn er vi allikevel «skrudd sammen» på ulik måte. Menn og kvinner tenker ulikt om ting, vi agerer ulikt, vi snakker og ter oss ulikt. Og ulikheter er bra for utvikling!

Dersom vi skal kunne løfte frem det beste i alle barn i samfunnet, trenger barna å møte kunnskap og kompetanse på ulike måter. Det treffer hardere da, og det setter seg. Jeg er redd at medienes feilaktige søkelys på menn i barnehagen vil forhindre at fremtidens barn får de ulikhetene dekket i sin utvikling, som de så sårt trenger i dagens samfunn.

Vil dette skremme bort menn fra å arbeide med det viktigste vi har i livene våre? Dessverre sliter barnehagebransjen allerede som lavstatusyrke, hardt arbeid mot lite lønn, noe som sikkert er avgjørende for mange menns yrkesvalg. Vi trenger ikke mer skremselspropaganda.

Jeg vil hedre elleve menn med denne teksten. Elleve menn som daglig utgjør en forskjell i veldig mange barn og foreldres liv. Å delta i kulissene for det fantastiske arbeidet de legger ned hver dag, av respekt og anerkjennelse for barns ulikheter gjør meg beæret. Dere gir meg muligheten til å se nye perspektiver og lærer meg masse om virkelighetens viktige verdier.

Disse elleve jobber i barnehagen min. De er mennesker, akkurat som meg. Jeg digger dere, alle sammen!

Innlegget er opprinnelig publisert på artikkelforfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook