BARNEFLYKTNINGER: Tusener av immigranter, mange av dem enslige barn, krysser grensa mellom USA og Mexico ulovlig. Her fra et mottak som drives av grensepolitiet i McAllen, Texas. Foto: AFP / NTB Scanpix
BARNEFLYKTNINGER: Tusener av immigranter, mange av dem enslige barn, krysser grensa mellom USA og Mexico ulovlig. Her fra et mottak som drives av grensepolitiet i McAllen, Texas. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Barnepesten

Titusenvis av traumatiserte og sårbare barn flykter alene til USA. Der er de på kynisk vis blitt en brikke i amerikanske politikeres endeløse spill.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Knapt noen kan huske sist republikanere og demokrater var enige om selv den minste sak. Overraskende så det lenge ut til at partene skulle bli enige om å reformere en innvandringspolitikk som gjennom tiår har spilt fallitt. Men slik skulle det ikke gå.

Anslagene for hvor mange som i dag befinner seg i USA uten lovlig opphold varierer mellom sju og 30 millioner. En stor andel av disse har vært i landet i mange år og bidrar med arbeidskraft i de dårligst betalte, farligste og tyngste jobbene utenfor arbeidsmiljølov og myndighetskontroll. De fleste anerkjenner at mange udokumenterte innvandrere har vært så lenge i landet og utgjør en så viktig del av den amerikanske økonomien at det eneste rimelige er at de får muligheten til å få lovlig opphold, betale skatt og ta del i fellesgoder som alle andre. Etter valget i 2012 var demokrater og republikanere temmelig enige om en reform som ville gi lovlig opphold for minst to millioner mennesker. Men arbeidet kjørte seg bom fast i Kongressen.

30. juni varslet en oppgitt president Barack Obama at han ville handle på egenhånd gjennom et såkalt dekret innen sommeren var over. Så kom en sommer hvor store folkemengder fra Latin-Amerika begynte å strømme til USAs grenser. Situasjonen ble ekstra prekær fordi mange av flyktningene er mindreårige barn som kommer alene fra Guatemala, El Salvador og Honduras. De flykter fra vold og brutalitet i hjemlandene. På sin farefulle ferd vikles mange inn i kyniske meksikanske narkotikakarteller og kriminelle gjenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en rapport fra den amerikanske grensekontrollen blir det anslått at 90000 barn vil komme alene som flyktninger til USA i 2014, og at det vil øke til 140000 i 2015. Vel framme i USA blir de fleste plassert midlertidig i kaotiske flyktningleirer. Situasjonen for de sårbare og ofte dypt traumatiserte barna burde høste sympati selv hos de mest kyniske, men i stedet er de blitt politiske kasteballer.

Inntrykket som er skapt i sommer er nemlig at amerikanske grenser ikke er trygge. Mange amerikanere har svart med en intens motstand mot reform av innvandringspolitikken. Demokratene i Det hvite hus hevder at inntrykket er feilaktig, men republikanere, som er i valgkampmodus før mellomvalget i november, har også satset på aggressive reklameangrep mot demokratiske kandidater.

Enkelte republikanske politikere har på særdeles ulekkert vis sauset sammen flyktningene på grensa til Mexico med frykt for ebola-smitte og IS-terrorister. Dermed er hele innvandringsspørsmålet til slutt blitt så giftig og fått for mye sprengkraft for Obama og demokratene. De kjemper nemlig med ryggen mot veggen for å beholde flertallet i Senatet, og til slutt varslet Obama at han vil utsette saken til etter valget.

På kort sikt kan dette framståsom en seier for republikanerne. De har mange med seg når de nå hindrer at udokumenterte innvandrere skal få lovlig opphold, og strategien deres kan mobilisere velgerne de trenger for å kapre flertallet i Senatet. Men gleden kan bli kortvarig. I presidentvalget i 2012 fikk partiet bare 27 prosent av de latinamerikanske stemmene, noe som var en viktig grunn til at de tapte. For å overleve på sikt trenger de desperat å appellere til minoritetsvelgere. Nå gjør de det stikk motsatte. Obama er på sin side havnet i en massiv skvis. Mange demokrater skjønte hvor mye sprengkraft saken hadde, og har presset påfor å få ham til å utsette sine handlinger til etter mellomvalget. Samtidig høster han bittert raseri fra viktige latinamerikanske grupper ved å lytte til disse demokratene og utsette saken.

Selv om både republikanerne og demokratene frykter å bli sittende med svarteper i det politiske spillet om innvandringspolitikken, er det som så ofte ellers de svakeste og mest sårbare gruppene som er de største taperne. I dette tilfellet er det de udokumenterte innvandrerne og særlig de mindreårige som er flyktet fra vold og kriminalitet, og som nå befinner seg i en særdeles fortvila situasjon, som rammes. Slike menneskelige hensyn er imidlertid ikke alltid viktige nok for politikere. De har også taktiske hensyn å ivareta, og skyr nåinnvandrerne som pesten.