KUNSTNERISK FRIHET: For noen er han et musikalsk geni, for andre er han ironisk underholdning. Og noen husker ham best som mannen som forgrep seg på dem. Foto: Reuters / NTB Scanpix.
KUNSTNERISK FRIHET: For noen er han et musikalsk geni, for andre er han ironisk underholdning. Og noen husker ham best som mannen som forgrep seg på dem. Foto: Reuters / NTB Scanpix.Vis mer

Barneskjending for full musikk

R. Kelly er et musikalsk geni. Hva kan vi tilgi store kunstnere? Ikke serieovergrep på mindreårige jenter, vel?

Meninger

Robert Sylvester Kelly, bedre kjent som R. Kelly, er en 46 år gammel artist fra Chicago. Noen omtaler ham som kongen av R&B. Det er ikke vanskelig å finne avisartikler som hyller hans musikalske talent. Det er vanskeligere å finne artikler om de «påståtte» overgrepene R. Kelly skal ha stått bak.

Noen ganger er det en innforstått, liksom hipsterkul eller nærmest småfnisete henvisning til hans begeistring for unge jenter. Han er jo så opptatt av sex. Skandaler kler artisten.

Men historien er jo langt styggere enn som så. Jim DeRogatis var tidligere musikkjournalist i avisa Chicago Sun Times. Nå er han professor i journalistikk på Columbia Chicago CollegeU, og i et langt intervju med The Village Voice tar han igjen opp den gamle historien. I detalj, og med dokumentasjon vedlagt. Som alle andre journalister som har vært besatt av en sak, er DeRogatis fullt klar over at han blir opplevd som festbrems, som han som ikke vet nok er nok: R. Kelly ble jo frikjent, gjorde han ikke? Jenta ville jo ikke vitne mot ham, var det ikke slik?

DeRogatis er interessert i hvor lett vi er villig til å tilgi artister og kunstnere deres handlinger. Uten sammenlikning for øvrig kan man snakke om popmusikkens Hamsun-sak: Mange er villig til å tilgi og bagatellisere hva en fabelaktig musiker har gjort. «Så er det alt det der med den rettssaken om sex med mindreårig jente for ti år siden, da, men kan verden tilgi Roman Polanski, kan den tydeligvis også tilgi R. Kelly. Og uansett hva man skulle mene om dette, er det ingen tvil om at R. Kelly er minst like enestående på sitt kunstneriske felt som Polanski», skriver Klassekampens anmelder. Utdanningsminister Røe Isaksen er en fan. «R. Kelly er en favoritt uansett», skrev @konservativ på Twitter i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For du skal lete lenge blant anmeldelsene av Kellys siste album «Black Panties» for å finne noen som problematiserte personen Kelly eller sammenhengen mellom sangtekster og liv. Som DeRogatis sier i intervjuet: James Brown slo kona si. Men James Brown lagde aldri sanger om å mishandle koner. R. Kellys musikk handler om og hyller den sexbesatte R. Kelly. Det finnes ikke et snev av anger. For noen kan det til og med virke som ryktene om misbruk av mindreårige har gitt musikken mer edge, mer kredibilitet. Og måten R. Kelly har taklet det hele på, slikt må visst hipstere kunne ha en ironisk begeistring for.

Det er dypt ubehagelig å lese intervjuet med DeRogatis om R. Kelly og få innsikt i hva som faktisk skjedde. Det handlet om mer enn en småkinky stjerne og en litt ung groupie. DeRogatis skrev noen hundre tusen ord om saken. Han intervjuet flere titalls jenter. Historiene de fortalte gjorde ham kvalm. Han forstår ikke hvorfor folk bagatelliserer det som faktisk er offentlig kjent. Han synes musikkelskere og musikkjournalister selv bør problematisere sin begeistring for R. Kelly.

Som journalist fikk DeRogatis høre om mindreårige jenter som hadde anmeldt Kelly. I politiforklaringene ble det redegjort for hvordan Kelly ventet på parkeringsplassen utenfor et gospelkors øvingslokale og sjekket opp jenter der for sex. Jentene var mindreårige, han var ei stjerne. Ei jente forklarte hvordan han hadde presset henne til å skaffe ham flere jenter, hvordan han så hadde presset jentene til å ha sex med hverandre. Etter to år dumpet han henne. Da prøvde hun å ta livet av seg.

Hun er ikke den eneste. Saken kom aldri opp. Hun trodde neppe hun ville vinne. Jenta og familien inngikk et forlik. Mot penger forpliktet de seg til å tie. Flere andre jenter har inngått avtaler. Ingen ville trodd dem likevel.

R. Kelly giftet seg med sangeren Aaliyah. Vigselsmannen godtok påstanden om at jenta var 18. I virkeligheten var hun 15. Ingen nevnte bryllupet for foreldrene, de får ekteskapet annullert. Mora sier dattera fikk livet sitt ødelagt av Kelly.

Så landet en video i journalistens postkasse. Den viste R. Kelly ha sex med flere, blant dem ei ukjent jente som ble anslått å være 13- 14 år. Avisa klarte ikke å identifisere jenta. En ny video fulgte. Den viser R. Kelly i en tømmerbadstu der han har sex med ei jente. Den viser hvordan R. Kelly vil at jenta skal kalle ham «Daddy». Den viser hvordan han får henne til å innta en stilling for å få hans «gave». Og så urinerer han i munnen hennes. Jenta som blir pisset på er nettopp ferdig med åttende klasse. Hun er 14. Eller kanskje 13.

Samme dag R. Kelly synger på åpningen av vinter-OL blir anklagene kjent. Forsvaret spriker fra første dag: R. Kelly sier det ikke er ham, hans advokater sier at jenta ikke var mindreårig. Jenta kommer fra en ikke velstående familie, men foreldrene tar henne med på en halvt års ferie i Sør-Frankrike. Det er lett å gjette hvordan de fikk råd til det. Når hun kommer tilbake nekter jenta for at det er henne som er på videoen. Det samme gjør hennes foreldre.

Rettsvesenet jobber så langsomt som rettsvesen pleier når advokatene er dyre nok. Den første videoen blir avvist som bevis siden politiet bare hadde ransakelsesordre etter narkotika. Til sist reduseres anklagen til en anklage om å lage barnepornografi, der Kelly har filmet og medvirket til at en mindreårig har engasjert i masturbasjon, vaginal og oral sex. Samt blitt pisset på. Dommeren gjør rettstegnerne oppmerksomme på at dersom de tegner scener fra filmen kan de gjøre seg skyldige i spredning av barnepornografi.

Badstua filmen er filmet i befinner seg i huset til R. Kelly. Filmen er mer enn 27 minutter lang. 22 vitner gjenkjenner henne, blant dem jentas lærer, jentas prest, jentas tante, jentas besteforeldre, foreldrene til bestevenninnen. Bare jenta og hennes foreldre nekter. I mellomtida er jentas far blitt kreditert på bass på en Kelly-låt. Faren har aldri spilt bass. 11 vitner gjenkjenner R. Kelly på videoen.

Forsvaret hevder, som sin minst absurde teori, at filmen er manipulert. Kellys hode er computergenerert på en annen manns kropp. Noe slikt ville krevet tusenvis av timer med arbeid av profesjonelle hollywoodfolk. Men Kelly frifinnes av juryen. Han kjennes like uskyldig som O.J. Simpson. Og han ble aldri tiltalt for overgrepene. Bare for å ha produsert videoen av dem.

Et hovedpoeng er at jenta er en av mange. DeRogati har snakket med flere titall, jenter som er lovet karrierer, eller har fått fine sko og penger, eller fått lov til å være i studio.

En av dem sier, trist nok: Jeg skjønner ikke hvorfor han ville ha oss. Han kunne jo fått penere, voksnere jenter.

Mark Anthony Neal observerer at dersom bare en av disse jentene hadde vært hvit, ville historien sett annerledes ut.

DeRogatis konstaterer at ingen er mindre verd i USA enn afroamerikanske jenter. Ingen tror dem. Prøver de å si ifra, ses de på som «hoes, bitches or golddiggers.» De er ofrene. De blir usynlige i historien om det sexy geniet R. Kelly. Som kan kjøpe seg fri. Som alle roser. Som han så frekt synger på sitt siste album:

«I love pussy and pussy love me

I can tell the way it strip for me

If I'm ever in the mood for two pussies

Then the pussy will bring another pussy to me»

Det er visst ikke bare jenter som til tider forelsker seg i drittsekker. Det hender musikkjournalister gjør det også.