Barnet som spion

Fortettet minidrama med en elleveåring og to lesbiske damer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Per Knutsens siste roman er en snerten liten sak med en spenningsoppbygging av et særegent slag. Med enkle, men effektive midler har han maktet å skape en atmosfære av latent dramatikk, som gjør at vi haster videre i lesningen.

«Barnet-som-spion» er et velkjent litterært motiv, og det er dette motivet Knutsen med hell gir sin egen vri.

Nå er det rett nok en middelaldrende mann som opptrer som jeg-forteller, men han bringer oss hurtig tilbake til den gang han var elleve år, og gjennom det meste av fortellingen er det guttens blikk vi ser på verden med. Den gang drev foreldrene hans et pensjonat i en liten kystbygd, og det er hit handlingen er lagt. Knutsen holder seg altså trofast til stedets, tidas og handlingens enhet, så trofast at man lett kunne la romanen danne grunnlag for et TV-spill.

Noen viktige konflikt- og spenningsmønstre utkrystalliserer seg hurtig. Det ene er knyttet til forholdet mellom gutten og foreldrene. De er stadig ute etter ham. Kjeft og skjenn hører til dagens orden. Korporlig avstraffelse er heller ingen sjeldenhet. Det andre er knyttet til guttens forhold til en jevn-aldring som han føler seg underlegen overfor. Det tredje dreier seg om foreldrenes pekuniære situasjon. En tidligere eier truer med å ta huset fra dem, så stemningen er noe anspent på det tidspunkt hvor saker og ting for alvor tar til å hende.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.