BARNEHAGE: 90 prosent av alle barn går i barnehage, og blant dem som ikke gjør det oppgis pris som en av de viktigste barrierene. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
BARNEHAGE: 90 prosent av alle barn går i barnehage, og blant dem som ikke gjør det oppgis pris som en av de viktigste barrierene. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Barnetrygdens fugl føniks

Legg ned barnetrygden, og bygg opp gratis heldagstilbud i barnehager og barneskoler. Dét er moderne familiepolitikk, skriver Geir Ramnefjell.

Meninger

Behovsprøving av offentlige velferdstjenester er en middels het politisk potet. Det vil si: foreløpig har vi råd til å skyve spørsmålet foran oss, men på et eller annet tidspunkt vil inntektene fra Nordsjøen synke såpass merkbart at politikere vil snu seg rundt på jakt etter steder å kutte. Det vil bli en farefull politisk ferd der vi risikerer at et gratis, men stadig dårligere helsetilbud vil være forbeholdt lavere inntektsgrupper. Den velbergede middelklassen vil ha liten interesse av å stemme på politikere som forsvarer kvaliteten på velferdstjenester som de selv ikke har glede av.

Ok, vi lar framtidsdystopien ligge - og konsentrerer oss om nåtida. Barnetrygden har lenge vært gjenstand for debatt, med god grunn. Det er en bred støtteordning, som dermed treffer ganske upresist. For mange vil det være et velkomment bidrag i husstandens økonomi, for andre et overskudd som går rett inn på sperret høyrentekonto for barna. Ingen av delene er ufornuftige, men når vi ser hvilke alternative måter pengene kunne vært brukt på - virker det som en ganske sløv måte å fordele et offentlig gode. Støtte til de som har barn, punktum. Derfor er barnetrygden den velferdsordningen som sterkest er blitt blinket ut for behovsprøving. Det er flere grunner til at det er en dårlig idé. For eksempel at administrasjon av ordningen trolig vil spise opp mye av besparelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da er det kanskje like greit å ta tyren ved hornene, og redde de 14 milliardene som barnetrygden utgjør på statsbudsjettet fra kutt og behovsprøving - rett og slett ved å nedlegge hele greia. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi bruker disse midlene i en moderne familiepolitikk. For behovene er der.

Arild Grande (Ap) lanserte forslaget i en kronikk i Dagbladet denne uka. En frihetsreform for familien, kaller han det. Han foreslår gratis barnehageplass for alle, og heldagsskole - eller «helhetlig skoledag», som Ap-politikere har bestemt seg for å kalle det. I bytte mot avvikling av barnetrygden. Det er en velkommen diskusjon.

90 prosent av alle barn går i barnehage, og blant dem som ikke gjør det oppgis pris som en av de viktigste barrierene. Forskning viser at barn som går i barnehage har en bedre utvikling enn de som ikke gjør det.

I praksis har vi i Norge innført et pedagogisk løp som starter ved ett års alder, men som er avhengig av en ikke ubetydelig økonomisk egeninnsats fra foreldrene.

Ved skolestart går seksåringer over til en hverdag der det statlig sponsede undervisningsopplegget slutter tidlig på ettermiddagen. Men siden de aller fleste her i landet ikke lever livene sine som på femtitallet, har vi i praksis også en skoleavgift. Aktivitetsskolen er som regel dyrere enn en barnehageplass, men helt nødvendig for familier med fulltidsarbeidende foreldre. Og det vil gjerne Norge ha.

Hvorfor ikke gi et heldagstilbud, med varierte aktiviteter for barna? Alle barna. Også de med foreldre som ikke har god råd. Kulturskole, lek, sport, leksehjelp. Meningsfylt innhold som vil lette børen til familier - som ellers må skvise dette inn som en spurtøvelse mellom arbeidstidas slutt og leggetid for barna.

Utviklingen i dag går ikke i denne retningen. Den borgerlige regjeringen har sørget for 4000 færre barnehageplasser, i tillegg til å skrote planene om to barnehageopptak i året - en opptrappingsplan som ville gi 3000 flere plasser.

Totalen er altså 7000 i minus. Prisen på en barnehageplass er også gått opp.

I tillegg er kvaliteten er under press. Det borgerlige byrådet i Oslo vil sette driften av sju offentlige barnehager ut på anbud, med det resultat av pedagogisk personale vil slutte fordi pensjonsvilkårene blir dårligere. Fra før sliter barnehagene med å rekruttere pedagoger på grunn av dårlige lønnsvilkår. Heldagsskole virker som en fjern drøm så lenge KrF har ei hånd på rattet.

Men kanskje vil friske midler i form av en nedlagt barnetrygd virke stimulerende på debatten? En gratis, ordnet og kvalitetssikret hverdag for barna er en bedre investering enn en tusenlapp i måneden til alle foreldre med barn mellom 0 og 18 år. Det bør kunne være en åpenbar politisk vinnersak.