Lørdag 16. oktober tar advokatene Feydt og Hamborgstrøm opp en rekke viktige problemstillinger i forbindelse med barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker. De tar utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer gjennom et langvarig virke som jurister innenfor feltet, og som sådan er kronikken interessant.

Virkeligheten ser imidlertid en del annerledes ut for undertegnede. Det gjelder både opplevelsen av de faktiske forhold samt valg av referanseramme for refleksjon.

For å ta det siste først: Det foretas sammenlikninger med strafferettslige prosedyrer. Hvor nyttig kan en strafferettslig tenkemåte være som referanseramme for barnevernssaker?

Dette er et viktig spørsmål, fordi barnevernsfeltet til stadighet opplever å skulle representere en virkelighet som det er vanskelig å uttrykke og måle i jussens språk. Det juridiske språks grunnforutsetninger handler bl.a. om dikotomier som skyld/uskyld, straff/straffrihet, rettferd/urettferdighet og rett/galt i forhold til oppsatte kriterier. Kanskje nettopp derfor er rettssikkerheten størst i de enkleste straffesaker, der det er tilstrekkelig å avdekke de såkalte faktiske forhold.