Barnevernet og media

REDAKTØR

Marie Simonsen i Dagbladet har ved flere anledninger beskyldt oss som jobber med barnevern for å gi media skylden for at barnevernet har fått et dårlig omdømme. Vi mener imidlertid det er flere forhold som gjør barnevernet har et dårligere omdømme enn det vi ønsker oss. Dette viser blant annet MMI-undersøkelsen som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet selv har offentliggjort i media og på internett. Høy troverdighet og tillit i hele befolkningen er viktig, blant annet for at folk skal føle trygghet når det er behov for å varsle barnevernet om barn som har det vanskelig.

Det barnevernet etterlyser i møtet med journalister, er større interesse for dem som virkelig er den svake parten i mange mediesakene om barnevernet: Barna selv. Derfor er det gledelig at pressen i det siste selv har tatt dette alvorlig, blant annet ved å øve selvkritikk under SKUP-konferansen i vår, der en kjent barnevernssak ble diskutert under tittelen «Mistet vi hodet?»

OGSÅ VI

i barnevernet er villige til å gå i oss selv. Barnevernet har i mange år vært for lite åpent. Vi må bli bedre til å rapportere om oppnådde resultater. En fersk undersøkelse vi har gjennomført blant ansatte i barnevernet, viser at de ansatte er svært motivert for å komme mer på banen. Barnevernet vil alltid ha ett hovedfokus: Barnets beste. En del barn i landet vårt lever under forhold som de færreste av oss ville godta. Dette er et stort samfunnsproblem som får alt for liten oppmerksomhet.

Barnevernet har de siste årene lagt større vekt på å tilby barn og unge hjelp i deres familier. Dramatiske omsorgsovertakelse under full mediedekning er lite representativt for virkeligheten i barnevernet. I de fleste tilfeller dreier barnevernets innsats seg om mindre omfattende hjelpetiltak, som å skaffe barnehageplass, støttekontakt eller nødvendig avlastning for foreldrene. Vi ønsker å informere befolkningen aktivt om vårt arbeid for å hjelpe barn som har en vanskelig livssituasjon. I dette viktige arbeidet ser vi ikke på media som en motstander, men som en viktig aktør i forholdet mellom barnevernet og befolkningen.

KANSKJE BURDE

også pressen åpne seg litt mer - for helheten i barnevernet? Et godt eksempel i så måte var Dagbladets kritiske reportasjeserie «Et åpnere barnevern» i vinter, som skapte betydelig debatt omkring vår virksomhet. Barnevernet skal framstå som troverdig. Dette oppnår vi ikke ved å bryte taushetsplikten i enkeltsaker. Jeg tror heller ikke media ønsker at de ansatte i barnevernet skal begå lovbrudd. Media har jo også sine egne etiske kjøreregler i Vær varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». Her er barnevernet helt på linje med pressen.