BEDRE FORSTÅELSE: Barneminister Solveig Horne har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse. Hun håper det vil gi informasjon om hva som eventuelt svikter, og hvorfor svikt oppstår. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEDRE FORSTÅELSE: Barneminister Solveig Horne har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse. Hun håper det vil gi informasjon om hva som eventuelt svikter, og hvorfor svikt oppstår. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Barnevernets klare utfordringer

Forebygging og tidlig innsats kan forhindre at en sak ender opp hos barnevernet.

Meninger

Barnevernet har en krevende jobb og møter ofte kritikk, enten for å ha grepet inn for tidlig, for seint, eller på feil måte. Kommunene må derfor komme tidlig inn med hjelp til familier og barn som trenger det.

I løpet av det siste halve året har jeg i fire dialogmøter møtt over 80 kommuner i hele landet for å høre hvilke utfordringer kommunene står overfor på barnevernsområdet, og hvordan vi får til god forebygging og tidlig innsats. En rekke kommuner har utviklet egne modeller for å styrke arbeidet med forebygging, tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenestene i kommunene. Men selv om barnevernet i mange kommuner gjør en god jobb, er det fortsatt rom for forbedringer.

Etter møtene med kommunene ser jeg noen klare utfordringer det norske barnevernet står overfor. Kommunene må satse mer på forebygging og tidlig innsats. Tiltak fra familienære tjenester kan bidra til å forebygge omsorgsovertakelser. Det er store variasjoner mellom kommunenes evne til å gi god og tidlig hjelp, og i mange tilfeller kommer barnevernet for seint inn. Det er en utfordring å få til et godt samarbeid på tvers av tjenestene. Alle tjenestene som jobber med barn og familier i kommunene må samarbeide. Barnet og familien må stå i sentrum. I mange kommuner har ledelsen, både politisk og administrativt, for lite kunnskap om og engasjement rundt barnevernet. Erfaringer fra tilsyn viser betydningen av god styring og faglig ledelse av det kommunale barnevernet.

Det viktigste barnevernsarbeidet foregår i kommunene. Det er der barna og familiene bor, det er der de møter helsesøstre, lærere, barnehageansatte og dem som jobber på familievernkontoret. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for riktig tiltak til rett tid. Kommunenes nærhet til innbyggerne vil gi et bedre og mer tilpasset tjenestetilbud, også på barnevernsområdet. Jeg mener det er behov for å gi mer ansvar til kommunene, og har derfor sendt forslag til barnevernsreform på høring.

En grunnleggende forutsetning for økt kommunalt ansvar for barnevernet er kompetanseheving. Vi vil legge til rette for en bred og systematisk satsing på kompetanse i kommunene. Først skal vi kartlegge hvilken kompetanse barnevernstjenestene trenger for å løse oppgavene sine på en god måte, og på hvilke områder kommunene opplever at de trenger mer kompetanse. Vi skal også vurdere om dagens grunn- og videreutdanninger er tilstrekkelige for å møte barnevernets behov.

Gode barnevernstjenester trenger gode ledere, og vi startet derfor 1. februar en ny barnevernlederutdanning i samarbeid med NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi har også en ny tilskuddsordning på 2,4 millioner for 2016 for å stimulere til at flere ansatte i barnevernet tar videreutdanning.

I de tilfellene det offentlige overtar omsorgen for et barn, må barnet få en tryggere og mer stabil hverdag enn det hadde tidligere. Vi vet at vi har utfordringer på dette området, blant annet når det gjelder å skaffe tilstrekkelig antall fosterhjem som er tilpasset barns ulike behov. Derfor ønsker vi å gi ansvaret for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem til kommunene. Gjennom økt kommunalt ansvar håper vi at flere barn kan få tilbud om fosterhjem i nærmiljøet, hos slekt og nære nettverk.

For barnet er det lettere å beholde kontakten med nærmiljø, skole og venner når fosterhjemmet er i nærheten. Da er det også enklere for kommunene å følge opp fosterforeldrene og barna. I stortingsmeldingen om fosterhjem, som ble behandlet av Stortinget 31. mai, foreslås det å gi kommunene en plikt til å vurdere bruk av familieråd eller andre metoder for å kartlegge familie og nettverk når barn trenger et fosterhjem. I forslag til barnevernsreform som nå er på høring, foreslår vi å lovfeste kommunenes ansvar for alltid å vurdere om noen i barnets slekt eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet. En undersøkelse i fjor viste at åtte av ti er fornøyd med hjelpen de har fått fra barnevernet, men vi vet at barnevernet også har utfordringer. For at vi skal kunne videreutvikle barnevernet, ønsker jeg å få et bedre bilde av hvordan systemet fungerer, hvordan utvalgte saker behandles, og hva som skjer i de tilfellene det svikter.

Jeg har derfor gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse. Helsetilsynet har høy legitimitet og god kompetanse om barnevernets system og regler, og har det overordnede ansvaret for tilsynet med barnevernet.

Samlet kan gjennomgangen gi informasjon om hva som eventuelt svikter, og hvorfor svikt oppstår.

Barna våre er det mest dyrebare vi har. Å sørge for at barnevernet stadig blir bedre er et hovedmål for meg som barneminister. Alle barn har rett på en trygg og god oppvekst, og i arbeidet med dette spiller kommunene en avgjørende rolle.

Det er i kommunene barna bor, og derfor må vi ha gode kommunale tjenester som både ser og hjelper de mest sårbare i samfunnet vårt.