DEBATT

Barnevern:

Barnevernskritikk for dummies

Å jobbe med barnevern krever at vi engasjerer oss langt inn i folk sin private sfære, ofte uten å være invitert inn. Dette stiller fagfeltet i en posisjon der vi må regne med å bli utsatt for kritikk.

INTERNASJONAL KRITIKK: Under slagord som «Send barna hjem nå» og «Barnevernet = Gestapo» samlet noen hundre demonstranter seg foran Stortinget i 2016 for å vise sin motstand mot barnevernet. Samtidig skulle det være lignende demonstrasjoner i nærmere 60 byer i 20 land, ifølge arrangørene.


Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
INTERNASJONAL KRITIKK: Under slagord som «Send barna hjem nå» og «Barnevernet = Gestapo» samlet noen hundre demonstranter seg foran Stortinget i 2016 for å vise sin motstand mot barnevernet. Samtidig skulle det være lignende demonstrasjoner i nærmere 60 byer i 20 land, ifølge arrangørene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Barnevernskritikk er viktig. Det er alltid maktpåliggende å kritisere velferdsstatens ordninger. Særlig når de kan gripe inn i enkeltpersoners liv og levnet. Men det er også sentralt å gå inn i kritikken, å skille den som kan brukes til noe fra den som bare river ned gjennom å fremme tvilsomme påstander.

Vår ambisjon er å tydeliggjøre at det er store forskjeller i hva som framføres av ulike aktører, og at ulike typer kritikk bør behandles ulikt.

Vi vil vise dette gjennom å se på tre ulike typer kritikere: Barnevernsklienter som mener seg urimelig behandlet i møte med barnevernets organer, samfunnsdebattanter og fagfolk fra andre fagfelt som fremmer en mer overordnet kritikk av barnevernet som samfunnsordning og dets praksis, og utenlandske aktører som samler seg til demonstrasjoner mot det norske barnevernet.

Det er til å forstå at foreldre som har mistet omsorgen for barn kan kjenne seg både urettferdig behandlet og tråkket på. Dette selv om både Fylkesnemnd og rettsapparat har bekreftet omsorgsvedtaket. Vi må faktisk både tåle og akseptere at de får gi uttrykk for denne frustrasjonen og fortvilelsen. Slik vi ser det, har barnevernet mange ganger noe å lære av det som blir formidlet. Ofte handler det like mye om hvordan de opplever seg møtt og det språket barnevernsansatte bruker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer