BBC-DOKUMENTAR: På noen få timer ble BBC-dokumentaren om norsk barnevern den mest leste på bbc.no. Et perspektiv som er helt fraværende i BBCs dokumentar, er barnets, skriver artikkelforfatterne. Foto: Siv Johanne Seglem
BBC-DOKUMENTAR: På noen få timer ble BBC-dokumentaren om norsk barnevern den mest leste på bbc.no. Et perspektiv som er helt fraværende i BBCs dokumentar, er barnets, skriver artikkelforfatterne. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Barnevern:

Barns beste - Norge mot verden?

Barns rettslige status står sterkt i de skandinaviske landene, sammenlignet med i de fleste andre land i verden, hvor foreldrenes rettigheter tradisjonelt har gått foran barnas.

Meninger

Den tredje august la BBC ut dokumentaren «Norways hidden scandal» på sine hjemmesider. På noen få timer ble saken den mest leste på bbc.no, og den halvtimes lange dokumentaren kan sees av millioner av mennesker på BBC World.

Carolina Øverlien
Carolina Øverlien Vis mer

Dokumentaren retter sterk kritikk mot det norske barnevernet og omsorgsovertakelsen av barn etter det som vurderes som mindre alvorlige episoder av vold og omsorgssvikt. Denne uka har vi igjen fått en debatt om barnevern, omsorgsovertakelse og vold mot barn.

Vi mener at kunnskap om hva vi forstår som vold mot barn er viktig for å forstå de ulike perspektivene i den til dels opphetede debatten om norsk barnevern i både utenlandske medier og her hjemme. Denne kronikken handler ikke om de sakene dokumentaren beskriver. Hensikten er heller ikke å forsvare eller forklare barnevernets kompliserte og utfordrende arbeid.

Gertrud Sofie Hafstad
Gertrud Sofie Hafstad Vis mer

Norge har gjentatte ganger blitt kritisert for at mange omsorgsovertagelser skjer på sviktende grunnlag. Å beskytte barn i henhold til lovverket slik barnevernet er satt til å gjøre, er krevende og det begås feil. Det er viktig at man har en kontinuerlig evaluering av barnevernets arbeid. Vi mener at det likevel er noen perspektiver som har vært fraværende i debatten og som vi ønsker å løfte fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barns rettslige status står sterkt i de skandinaviske landene, sammenlignet med i de fleste andre land i verden, hvor foreldrenes rettigheter tradisjonelt har gått foran barnas. Å beskytte barn mot vold og overgrep er et stort ansvar som tas på alvor i Norge.

Mia Myhre
Mia Myhre Vis mer

Vi, i likhet med våre skandinaviske naboland, har i mange år hatt strenge lover som skal beskytte barn mot vold. I Norge forbyr barneloven all voldsutøvelse overfor barn, også «når volden brukes i oppdragelse øyemed». De skandinaviske landene, med Sverige i spissen, var de første som ratifiserte FNs barnekonvensjon og i 2003 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov.

Barnekonvensjonen er tydelig på at all vold mot barn er forbudt, uansett situasjon, kontekst og kultur. Barns oppvekstsvilkår, synet på hva som er en god barndom og forståelsen av hva som kan defineres som vold og omsorgssvikt i de skandinaviske landene skiller seg altså fra mange andre land i verden. Det er BBC dokumentaren på mange måter et eksempel på.

Kristin Skjørten
Kristin Skjørten Vis mer

I Norge har ansatte i velferdstjenestene meldeplikt til barneverntjenesten om bekymringer for vold og omsorgssvikt mot barn. Denne plikten finnes ikke i Storbritannia. I Storbritannia har foreldre rett til å gi sine barn «rimelig fysisk avstraffelse».

Dette er det samme som vi i Norge definerer som «mild vold» som klaps og ørefik. En fersk spørreundersøkelse viser at britiske foreldre ikke ønsker et forbud mot mild fysisk avstraffelse av barn. Studier i de nordiske landene viser på den andre siden at befolkningen har lav toleranse for alle former for vold, og at lovbestemmelsene mot bruk av fysisk straff i oppdragelsen har bred aksept.

Det å se en voksen slå ett barn som ikke oppfører seg i en matbutikk, resulterer ofte i negative reaksjoner fra omgivelsene og i noen tilfeller rapportering til politi eller barnevern. Dette viser tydelig at vi har en kultur og utbredt forståelse i befolkningen av at alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt, ikke er en del av en god barndom.

Det er også andre forskjeller mellom Storbritannia og Norge som kan forklare at det kan være forskjeller i når barneverntjenesten vurderer at foreldrenes omsorgsevne ikke er god nok og at det er behov for å sette inn tvangstiltak. Levestandarden er generelt høyere i Norge og færre barn vokser opp i fattigdom og i marginaliserte familier. Dette gjør at forventingene til foreldrenes omsorg er høyere, og at terskelen for å sette inn tiltak kan være lavere.

Denne forskjellen i barns oppvekstsvilkår og den strenge lovgivningen når det gjelder bruk av vold mot barn, gir seg også utslag i statistikk som viser at forekomsten av vold mot barn, og barnedødelighet som følge av vold, er langt høyere i Storbritannia enn i Norge og Skandinavia.

Et perspektiv som er helt fraværende i BBCs dokumentar, er barnets. Den bygger utelukkende på de voksnes syn og erfaringer. Ofte blir bildet mer nyansert og komplekst når man spør barn og unge. Mange barn vil kanskje svare at barnevernet kom altfor sent inn i bildet. Utsatte barn har «ventet på at noen skal komme og redde dem», som en jente vi intervjuet i ett av våre forskningsprosjekter, uttrykte det.

Hun hadde i flere år levd med en far som utøvde vold. For andre barn kommer hjelpen aldri. Andre barn plasseres mot sin vilje, men tenker at omsorgovertakelse var en riktig beslutning når de blir eldre. Men vi vet også at andre igjen, opplever beslutningen som feil, også i ettertid.

Bildet som BBC-dokumentaren tegner er farget av en kulturelt betinget forståelse av hva foreldre kan tillate seg i oppdragelsen. I de fleste land skiller denne forståelsen seg fra hva både lovverket og majoriteten av befolkningen i de skandinaviske landene mener er til barnets beste.

Hvordan vi oppdrar våre barn er et sensitivt tema og vekker ofte ubehagelige spørsmål om hvor grensene skal gå. At Norge står fast ved at også mildere former for vold skal være forbudt, mener vi er viktig.

Vi må stå fast ved barns ufravikelige rett til beskyttelse og at FNs barnekonvensjon skal legge tydelige føringer for arbeidet. Barnas beste må være det førende prinsipp i alt arbeid for en barndom uten vold og omssorgssvikt. I dette arbeidet skal også barna ha en tydelig stemme, deres erfaringer må lyttes til.