BARNEFAGLIG: Et barn skal aldri skal sendes ut av landet dersom det ikke er barnefaglig forsvarlig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Mette Randem
BARNEFAGLIG: Et barn skal aldri skal sendes ut av landet dersom det ikke er barnefaglig forsvarlig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Mette RandemVis mer

Barns beste skal få større vekt

Ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være barnefaglig forsvarlig.

Meninger

I Dagbladet 2. mars kunne vi lese at Antirasistisk Senter fryktet svært få asylbarn vil få bli Norge med den nye avtalen Venstre og KrF har inngått med regjeringen. Det er lett å forstå bekymringen, men vi er sikre på at flere barn får bli.

Venstre og KrF har i flere år etterlyst en endring i utlendingsforskriften som tydeliggjør at det skal legges mer vekt på hensyn til barn som har nær tilknytning til Norge. For to år siden skrev Jens Stoltenberg i Dagens Næringsliv at «Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om barn på flukt før sommeren. I denne meldingen vil vi drøfte spørsmål om barns rettigheter». Og det gjorde de. Det var mye drøfting. Men regelendringene uteble. Nå kommer de. En forskriftsendring skal ut på høring og det gjøres helt klart: Det skal legges mer vekt på hva som er barnets beste.

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter sa til Dagbladet at det blir vanskelig for asylbarna å møte kriteriene til å få bli i landet. Det Steen tenker på er sannsynligvis kravet om at foreldrene som hovedregel må ha medvirket til å avklare egen identitet og bidratt til å muliggjøre retur. Venstre og KrF er helt uenige i at dette kriteriet er så strengt at det vil uthule ordningen. Vi vil minne om at dette er en hovedregel og at det barnefaglige uansett er det tyngste hensynet.

Barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt. I det nye regelverket har utlendingsmyndighetene fått oppregnet en rekke hensyn de skal ta hensyn til, blant annet barnets behov for stabilitet og kontinuitet og barnets forhold til venner og nærmiljø. Ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være barnefaglig forsvarlig. Det vil si at et barn aldri skal sendes ut av landet dersom det ikke er barnefaglig forsvarlig.

I tillegg utvides begrunnelsesplikten. I vedtak som berører barn, skal det nå framkomme hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn. Dette vil gjøre at det blir lettere å etterprøve hvordan hensyn til barnet har blitt vektlagt.

Vi mener dette er et svært godt regelverk. Men for å være helt sikre har avtalepartene blitt enige om at det i høringsutkastet gjøres helt klart at intensjonen med endringen er at barns beste tillegges større vekt enn i dag. Dersom antirasistisk senter, eller andre, mener forskriften bør utformes på en annen måte, håper vi de bruker høringsrunden til å si ifra hva som bør endres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook