PERSONVERN: Regjeringen åpner for å fjerne krav til samtykke fra foreldrene når barnehagen vil innhente og lagre opplysninger om barna. Foto: Shutterstock/  NTB Scanpix
PERSONVERN: Regjeringen åpner for å fjerne krav til samtykke fra foreldrene når barnehagen vil innhente og lagre opplysninger om barna. Foto: Shutterstock/  NTB ScanpixVis mer

Barns brysomme rettigheter

At foreldre som stiller kritiske spørsmål kan være brysomme, er ikke en god nok begrunnelse for å fjerne dagens juridiske krav til foreldresamtykke.

Regjeringen vil svekke foreldres rett til medvirkning i barnehagen. I lovproposisjon 33 (2015- 2016) foreslår regjeringen å fjerne kravet til samtykke fra foreldrene i de tilfellene hvor barnehagen vil innhente og lagre omfattende eller sensitive opplysninger om barna.

Dermed svekkes barns rett til personvern. Som for å ufarliggjøre forslaget gjøres et retorisk krumspring: Kravet om samtykke betegnes som et hinder for at barnehagen skal få gjort jobben sin. På Utdanningsforbundets debattmøte «Er leken truet i barnehagen?» 10. mai i år sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen det slik:

FØRSKOLELÆRER: Mona-Lisa Angell
FØRSKOLELÆRER: Mona-Lisa Angell Vis mer

«Foreldrene skal bli informert om hva som dokumenteres. Men foreldrene kan likevel ikke si nei til at barnehagen skal gjøre sin jobb som barnehage. Du kan altså ikke komme som forelder og si 'jeg vil ikke at dere skal drive forsvarlig pedagogisk virksomhet med mitt barn og dokumentere det'.»

Men å drive forsvarlig pedagogisk virksomhet og å dokumentere enkeltbarn er ikke det samme. Selvsagt må foreldre tillate barnehagelærerne å lede barnehagen på pedagogisk forsvarlig vis.

Dette er da heller ikke et problem i dag, og profesjonen har ikke bedt om hjemmel til kartlegging uten foreldresamtykke. Tvert imot er det mange barnehagelærere blant de over 5000 som så langt har signert oppropet mot forslaget, Barnehageopprør 2016. Derfor kan det framstå paternalistisk når statsråden begrunner lovendringen med bekymring for barnehagelærerne.

I barnehagens lovverk og i vår barnehagepedagogiske tradisjon er foreldre posisjonert som barnehagens samarbeidspartner, ikke motstander. Profesjonen lever godt med at den tillit de opparbeider seg hos hver enkelt forelder er grunnlaget for alle foreldresamtykker, og det er ikke for vanskelig for barnehagelærere å være i dialog med foreldre om hvordan innsamling av barns personopplysninger bør foregå og når opplysningene skal slettes.

At foreldre som stiller kritiske spørsmål kan være brysomme, er ikke en god nok begrunnelse for å fjerne dagens juridiske krav til foreldresamtykke. Datatilsynet advarer sterkt mot lovendringen og mener foreldre nå risikerer å måtte gi barnehagen blankofullmakt til innsamling og lagring av barns personopplysninger (Dagsavisen, 11. mai 2016). Statsrådens retoriske evner til tross, vi kan ikke vedkjenne oss å redusere barns rettigheter, eller deres foreldres rett og plikt til å ivareta disse.

Foreldre er i de aller fleste tilfeller sine barns viktigste beskyttere. Det håper jeg Stortinget har i mente når de skal stemme over forslaget. Vi vet at enkelte barnehageeiere ynder å styre ved hjelp av massekartleggingsverktøy, og pålegger personalet å bruke spesifikke metoder uavhengig av om profesjonen selv vurderer dem som faglig og etisk forsvarlige. Det innebærer derfor en alvorlig svekkelse av barns rettigheter dersom også deres foreldre skal miste retten til å sette på bremsen i de tilfellene hvor innsamlingen og lagringen av personopplysninger blir for omfattende, er for svakt begrunnet eller krenker barns integritet og velvære på andre måter.

Angell er utdannet barnehagelærer med master, og ansvarlig redaktør i tidsskriftet Barnehagefolk