Debatt: Barnevern

Barns rett til familieliv

Når barn ikke kan tilbakeføres til sine biologiske foreldre – skal de vokse opp under offentlig omsorg eller adopteres?

GRUNNLEGGENDE: Betydningen av å høre til for oss mennesker, er anerkjent som et grunnleggende behov. Det foreligger solid forskning som viser at adopsjon som tiltak vil være en bedre løsning enn fosterhjem og institusjon for mange barn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GRUNNLEGGENDE: Betydningen av å høre til for oss mennesker, er anerkjent som et grunnleggende behov. Det foreligger solid forskning som viser at adopsjon som tiltak vil være en bedre løsning enn fosterhjem og institusjon for mange barn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Tenk deg følgende: Benjamin ble født rusavhengig, og har bodd i samme fosterhjem siden han var noen få dager gammel. Benjamin er en gutt som har særlige behov for stabilitet og trygghet i omsorgen.

Hans biologiske foreldre har etter flere år som rusmisbrukere fortsatt store problemer, og det er begrenset samvær mellom Benjamin og foreldrene. Tidvis kommer ikke foreldrene til samvær. Foreldrene fremmer ikke krav om at barnet skal tilbakeføres til dem.

For barn som Benjamin er praksis i Norge at de vokser opp i et fosterhjem. I mange andre land ville Benjamin blitt adoptert. Det siste blir derimot sjelden gjort i Norge, til tross for at forskning viser at adopsjon gir gode resultater og at det for mange barn trolig vil være til deres beste.

Rundt 10 000 barn er under barnevernets omsorg. Dette utgjør om lag 1 prosent av alle barn i Norge, og øvrige nordiske land ligger på noenlunde samme nivå. For mange av disse barna er det konstatert at de ikke kan tilbakeføres til sine biologiske foreldre.

Kun om lag 50 barn adopteres hvert år i Norge etter barnevernloven. Fosterhjem eller institusjonsplassering er de klart mest brukte tiltakene overfor barn som staten har tatt over ansvaret for fordi foreldrene ikke kan ha omsorgen for dem.

Nå har imidlertid danskene brutt med den nordiske tradisjonen. I 2014 vedtok det danske Stortinget en lovendring som pålegger barnevernet å vurdere adopsjon for barn som er langtidsplasserte. Det skal sikre kontinuitet og stabilitet i barnets oppvekst.

Det er én viktig grunn til at danskene endrer loven, og det skyldes kunnskap om adopsjon. Det foreligger solid forskning som viser at adopsjon som tiltak vil være en bedre løsning enn fosterhjem og institusjon for mange barn. Adopsjon er dokumentert å gi bedre livskvalitet – både i barndommen og når barna er voksne.

Det er betydelige mengder internasjonal forskning som ligger bak disse konklusjonene. Danske forskere har gått gjennom all foreliggende forskning om ulike typer omsorgstiltak, og sett på hvilke effekter de har for barna. I konklusjonen slås det fast at:

«Forskningsoversigten giver et overraskende ensartet billede, uanset om vi har valgt at fokusere på barnets fysiske eller kognitive udvikling, dets selvværd eller adfærdsmæssige og følelsesmæssige problemer. Adoptivbørnene klarer sig gennemgående bedre end de tilbageblevne jævnaldrende, der forsætter deres barndom under de belastende opvækstvilkår, enten fordi de er blevet hjemgivet, anbragt på institution eller hos en plejefamilie.» (Christoffersen, Hammen, Andersen & Jeldtoft, 2007).

I tillegg foreligger det også grundig forskning på svenske barn og familier. Forskningen er basert på nasjonale registerdata, som inneholder et særdeles bredt spekter av informasjon. Denne forskingen peker i samme retning som den internasjonale forskningen.

Forskere Vinnerljung og Hjern inkluderte 4000 barn som var under barnevernets omsorg på grunn av omsorgssvikt i studien. Sammenlikningen viser at på mål som kognitive evner, skoleprestasjoner og bruk av sosialhjelp, var resultatene vesentlig bedre for barna som ble adopterte enn for de fosterhjemsplasserte.

Fra et forskningsståsted er det et tydelig kunnskapsgrunnlag som er etablert. Spørsmålet er hvordan kunnskapen skal følges opp. Adopsjon som tiltak er et faglig spørsmål, men også et politisk spørsmål. I Raundalutvalgets ekspertrapport om det biologiske prinsipp, Bedre beskyttelse av barns utvikling (NOU 2012:5), anbefales det at adopsjon må vurderes av barnevernet når barn er i langvarige plasseringer.

Forskning vi på UiB nylig har gjort av beslutningstakere på ulike nivå i barnevernet, viser at mange kjenner godt til forskningen om adopsjon. Den praktiseres bare ikke.

Danskenes reformgrep er at de har laget en lov som sier at barn som er under langvarig offentlig omsorg skal få en vurdering av om adopsjon kan være i deres interesse. De har laget tydelige retningslinjer for ansatte i barnevernssystemet. Retningslinjene inneholder også eksempelsaker, som viser når adopsjon kan og bør vurderes. Et av kravene er at alle barn som har vært plassert i 3 år eller mer skal få en vurdering av om adopsjon kan være i deres beste interesse.

Det vil potensielt ha betydning for tusener av barn. Danske beregninger fra 2011 viser at 3216 barn hadde vært i fosterhjem eller institusjon i mer enn tre år. Så mange som 25 prosent av disse barna ble flyttet fra foreldrene da de var babyer og kjenner i realiteten bare fosterforeldrene som sine foreldre.

I Norge er det ikke gjort samme beregning, men det er grunn til å anta at situasjonen er sammenliknbar. Det betyr at det er mange barn i norsk barnevern som potensielt kan nytte godt av et annet tiltak. Det er i seg selv er god grunn til å gjøre endringer i nåværende praksis.

Det prinsipielle spørsmålet er hvordan rettighetene til gruppen med langtidsplasserte barn skal beskyttes. Hva betyr retten til familieliv for barn som vokser opp i offentlig omsorg?

Vår gjennomgang av alle adopsjonssakene som har blitt vedtatt i perioden 2011–2016 viser at de barna som har blitt hørt i adopsjonssaker er samstemt: For dem er det viktig å bli adoptert slik at de hører til i familien for alltid, og er likestilt med de andre i familien. Betydningen av å høre til for oss mennesker, er anerkjent som et grunnleggende behov.

Å respektere barns rett til familieliv vil innebære at biologiske foreldres interesser og juridiske rettigheter tidvis må vike fordi barn har rett til å vokse opp i en familie. Forskningen på området er tydelig på at mange barn vil få det bedre om de adopteres. Nå er det opp til politikere og de som jobber på barnevernsfeltet å ta i bruk denne kunnskapen til barnas beste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.