Barnslige Dagbladet

UDI-SAKEN: I Dagbladets leder lørdag 3. juni med tittel «Hagens metode» bedriver avisen en favorittøvelse, nemlig å pådytte meg meninger, holdninger og synspunkter som jeg aldri har hatt eller stått for, for så å bruke sin egen falske fremstilling til å kalle meg rasist. Det er forbausende at Dagbladet aldri lærer. Folk flest er ikke så tjukke i huet som lederskribenten tror.For det første så har jeg altså ikke fremført noen negative karakteristikker eller synspunkter på Manuela Ramin Osmundsen. Jeg har trodd at hun i årevis har vært norsk statsborger og forholdt meg til henne i mange ulike situasjoner uten noen negative forhold. Da det etter tips og undersøkelser ble klart at hun ikke har valgt å bli norsk statsborger, men har valg å beholde sitt franske statsborgerskap tok jeg opp det rent prinsippielle i Grunnlovens § 92 som foreskriver at embeter i norsk statsforvaltning er forbeholdt norske statsborgere. Det har altså ingen ting med Ramin Osmundsen å gjøre og det dreier seg kun om statsborgerskap, ikke hudfarge, rase, etnisk opprinnelse, religion eller andre forhold som ondsinnede kan bruke rasismebegrepet mot.

HVIS DAGBLADETS lederskribent hadde tatt seg bryderiet med å lese eller se hele intervjuet med meg i TV2 som etter min anmodning er lagt ut på TV2.no ville vedkommende oppdaget at hele grunnlaget for mobbingen og hetsingen av meg var ubegrunnet. Dagbladet må gjerne være imot vår grunnlovs § 92 som fordrer at embetsstillinger er forbeholdt norske statsborgere. Et slikt standpunkt som Dagbladet da vil forfekte medfører å gi utlendinger og nordmenn samme rettigheter på prinsippielt grunnlag. Det vil medføre at utlendinger kan bli medlemmer av regjeringen, nasjonalforsamlingen og alle embeter, stemme ved stortingsvalg og for øvrig full likebehandling. Da kan vi få en russisk forsvarssjef, en ledelse i Utlendingsdirektoratet av for eksempel en pakistaner, tyrker, marokkaner, libyer, somalier, etioper, tamil, osv.

FOR ØVRIG forsøker Dagbladet i likhet med Gahr Støre å mobbe meg til taushet som FrPs medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen ved å blande inn mitt tillitsverv i Stortinget som visepresident, som intet har med denne saken å gjøre. Som FrP-gruppens ene medlem i komiteen har jeg fått oppdraget med å være gruppens hovedansvarlige for en sak vi har til behandling om UDI. Forholdet er at både Stortingets President og Visepresident har adgang til å frasi seg medlemskap i en fagkomite og konsentrere seg helt om presidentarbeidet. Når Jagland valgte å la seg innvelge som medlem i forsvarskomiteen fant jeg ingen grunn for å avstå fra medlemskap i en komite og fikk medlemskap i Kontroll- og konsitusjonskomiteen. Det er mitt syn at en konsekvens av å være medlem av en komite medfører at jeg må delta mest mulig som et vanlig komitemedlem med deltagelse i komiteens møter, høringer, debatter og reiser, samt være saksordfører for noen saker. Den tanke at jeg ikke skal utføre mine komiteforpliktelser fordi jeg i tillegg er visepresident er meg fjern, men jeg forstår at både medlem av den utøvende makt regjeringen, Gahr Støre og Dagbladet mener at jeg skal unnlate å fylle mine komiteforpliktelser fordi jeg har tilleggsoppgaver. Dagbladets lederskribent virker som en sommervikar når det gjelder dette konstitusjonelle spørsmål eller det må ha vært en arbeidsulykke når mitt tilleggsverv som visepresident trekkes inn i en partipolitisk debatt.

DET TRISTESTE med Gahr Støres og Dagbladets leder er at vi nå kommer tilbake til en tid hvor vi ikke kunne ha andre synspunkter på innvandringsspørsmål enn det politisk korrekte uten å bli stemplet som rasist og hvor det eneste argument mot FrPs forslag og synspunkter om de langsiktige utfordringer var en utskjelling av oss som rasister. Barnslig av Dagbladet og trist fra Gahr Støre, som jeg og mange med meg hadde store forhåpninger til. Så vidt jeg kan erindre er det i min karriere første gang et medlem av regjeringen målbærer synspunkter på hvordan Stortinget organiserer sin kontrollerende virksomhet overfor regjeringen og hvilke forpliktelser eller begrensninger i sin vanlige virksomhet som stortingsrepresentant som skal pålegges en tillitsvalgt i Stortinget.