Oslo, 2006: Lille Philip (Philip Ruud) nederst i høyre hjørne, sammen med Equicez-rapperen F'Em One (i midten) -og noen venner fra Pass It Records som skulle komme til å sette sitt preg på norsk (og internasjonalt!) musikkliv langt inn i framtiden/samtiden. 

Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet
Oslo, 2006: Lille Philip (Philip Ruud) nederst i høyre hjørne, sammen med Equicez-rapperen F'Em One (i midten) -og noen venner fra Pass It Records som skulle komme til å sette sitt preg på norsk (og internasjonalt!) musikkliv langt inn i framtiden/samtiden. Foto: Lars Myhren Holand / DagbladetVis mer

Barnslige gleder

Philip var en liten kid med et mer eller mindre vanlig liv. Og et helt usedvanlig sitatvennlig norsk rapvers.

Spør meg hva som er tidenes norske rapvers, og jeg kommer til å slite seriøst. Hva er kriteriene? Personlig resonans? Historisk resonans? Teknikk? Levering? Noe så grumsete og uklart som «feeling»?

Nei, vær så snill: ikke spør meg om akkurat det der, da.

Men om du spør meg om det mest sitatvennlige norske rapverset noensinne, er sjansene store for at du får en entusiastisk fremføring av verset til «Lille Philip» Ruud, fra Equicez-låten «Barnslig», rett i fleisen.

Med forbehold for at det sier mest om min egen utvidede omgangskrets, men et utall vendinger fra dette korte verset har sklidd rett inn i dagligtale og sjargong.

Jeg har det for meg at jeg en gang, på en konsert eller en festival, ble introdusert til Colin. Du veit, «En kamerat fra Gambia» -som altså er en levende, ikke-fiktiv person. Jeg husker ikke de nøyaktige omstendighetene, men jeg husker entusiasmen!

Hvordan i all verden har dette ærlig talt lett noveltypregede verset festet seg så godt?

Vel, deler av det henger sammen med den besynderlige prosessen når en slags ironisk, «lættis-preget» oppheng i en sang gradvis over årene går over i en oppriktig kjærlighet for samme låt (andre låter som for meg har gått gjennom en lignende prosess: LL Cool J «I Need Love», Pen Jakkes «Pakken», Hasse Andersson/Vikingarnas «Änglahund»). Egentlig en sjeldent vakker bieffekt av noe så i utgangspunktet grunnleggende schtøgt som en ironisk tilnærming til musikk.

Og jeg sier dere, helt uironisk: dette verset har i grunnen veldig mye av alt du kan kreve av en raplåt.

Vil du ha formuleringer som snakker direkte til folk som deg, om våres liv? «Livet mitt ække noe å le av, samtidig noe å le av». En fuckefinger til autoriteter eller litt livsbekreftende, livsbejaende teen spirit? Ja takk, begge deler: «Pakker og går før timen er ferdig -
gjør hva jeg vil, livet er HERLIG!»

Er det et «smart» eller velskrevet vers? Er det teknisk uklanderlig levert? For å si det i låtens eget språk: «Næh». Men både ordene og måten Philip leverer dem på, er en perfekt representasjon av den norske tenåringsopplevelsen slik den fremsto i forrige tiår for en gjennomsnittlig kid med et mer eller mindre vanlig liv.

Litt av det samme ungdommelige overmotet kan kanskje spores i omstendighetene rundt låta. Hele utgivelsen bærer preg av Equicez og deres plateselskap og utvidede entourage Pass It sine forsøk på å bygge et norsk rapimperium (og ikke nødvendigvis «i miniatyr,» som det ellers pleier å hete).

Med kjendisgjestespill fra en plystrende Atle Antonsen. Mens Philip, som opprinnelig kom inn i klikken med sin videoopptreden som en slags «mini-me» for Equicez-rapper Cast, her ble lansert som en slags «spin off-artist».

La gå at ikke alle de store planene helt materialiserte seg. Equicez imploderte, før de vendte tilbake i forfjor med et solid men litt oversett andrealbum, og imploderte nok en gang (en nyinnspilling av nettopp «Barnslig» ble den kanskje ikke 100% verdige svanesangen).

Philip fikk riktignok en virkelig massiv hit året etterpå, på egenhånd/sammen med Idol-Sandra Lyng Haugen på «Sommerflørt» (forøvrig også «gjenskapt» ifjor, inkludert 2014s mest bisarre sjekkereplikkraptekstlinje fra Arshad Maimouni: «plukker deg opp i Gunnar Greve sin bil»).

Men den medvinden hadde blåst over innen debutalbumet rakk å komme ut året etter der igjen, i 2005. Og et varslet comeback i 2011 ser ut til å ha begrenset seg til et vers på en Jesse Jones-remix og en Sigvart Dagsland-cover (!) på TV2.

Allikevel bar drømmene frukter. Bare se på bildet øverst i denne saken, på den utvidede Pass It-familien noen år etter «Barnslig», og tenk på hvor de er i dag. Nico D, som gjorde en av sine aller første plateopptredener på b-siden til «Barnslig»«Nasjonalskatten Onkl P.» Og ikke minst: William Wiik Larsen, dengang kjent som Nasty Kutt, nå kjent som Will IDAP, produsent av dette tiårets største internasjonale norske popsukess «Am I Wrong».

Så langt kan man komme, med utgangspunkt i det der ungdommelige overmotet som dette verset er selve essensen av.