Barokk og blodig

Fra i dag viser Nasjonalgalleriet Caravaggios «Judith halshogger Holofernes», et hovedverk fra en av kunsthistoriens mest kontroversielle malere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Michelangelo Merisi da Caravaggio (1573- 1610) malte «Judith halshogger Holofernes» på oppdrag fra en bankier og kunstsamler i Genova. Maleriet er fra 1598, og hører nå til høydepunktene i Romas nasjonale museum for eldre kunst i Palazzo Barberini. Med sitt bloddryppende innhold kan det knyttes til den katolske motreformasjonens bruk av billedkunsten som ideologisk bevisstgjørende medium, med maleriet som det fremste middelet for å stimulere betrakterne til handling og offer i den rette troens tjeneste. Martyrdøden var et hovedmotiv, men også skildringen av heltemodige historiske skikkelser sto sentralt.

Historien om Judith fra de gammeltestamentlige skriftene forteller om en jødisk kvinne som drepte babylonernes hærfører, Holofernes.

Hans soldater beleiret Judiths hjemby, men ved et dristig spill ga hun seg ut som forræder og la ut forførelsens garn for den fiendtlige krigsherren. Det endte med at Holofernes skjenket seg døddrukken, og Judith hogg hodet av ham og hang det på bymuren. Synet av hærførerens hode fikk de babylonske troppene til å flykte i redsel, og israelerne beseiret dem under den paniske retretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer