Barokk og blodig

Fra i dag viser Nasjonalgalleriet Caravaggios «Judith halshogger Holofernes», et hovedverk fra en av kunsthistoriens mest kontroversielle malere.

Michelangelo Merisi da Caravaggio (1573- 1610) malte «Judith halshogger Holofernes» på oppdrag fra en bankier og kunstsamler i Genova. Maleriet er fra 1598, og hører nå til høydepunktene i Romas nasjonale museum for eldre kunst i Palazzo Barberini. Med sitt bloddryppende innhold kan det knyttes til den katolske motreformasjonens bruk av billedkunsten som ideologisk bevisstgjørende medium, med maleriet som det fremste middelet for å stimulere betrakterne til handling og offer i den rette troens tjeneste. Martyrdøden var et hovedmotiv, men også skildringen av heltemodige historiske skikkelser sto sentralt.

Historien om Judith fra de gammeltestamentlige skriftene forteller om en jødisk kvinne som drepte babylonernes hærfører, Holofernes.

Hans soldater beleiret Judiths hjemby, men ved et dristig spill ga hun seg ut som forræder og la ut forførelsens garn for den fiendtlige krigsherren. Det endte med at Holofernes skjenket seg døddrukken, og Judith hogg hodet av ham og hang det på bymuren. Synet av hærførerens hode fikk de babylonske troppene til å flykte i redsel, og israelerne beseiret dem under den paniske retretten.

Klimaks

Caravaggios framstilling av Judiths heroiske gjerning er gjort med utpreget sans for historiens dramatiske klimaks: Hun hogger sverdet for andre gang gjennom halsen på Holofernes, og sliter samtidig hodet etter håret slik at det løsner fra nakkefestet. Holofernes hyler i dødssmerte med oppsperrede øyne, og blodet renner i strimer. Mens Judiths ansikt uttrykker både bestemthet i handlingen og ubehag ved synet av gjerningen, er blikket fylt av avsky og hat hos hennes eldre tjenestekvinne som holder en sekk for å fange opp fiendens hode.

Det har blitt hevdet fra kunsthistorisk hold at Caravaggio må ha sett henrettelser på nært hold for å oppnå en så krass realistisk virkning i dette bestialske bildet.

Klar til kamp

Han var i alle fall ikke fremmed for blodige basketak, og ble beskrevet som «alltid klar til en slåsskamp med sverdet ved sin side». Dette er mer enn ondsinnede ord, for i 1606 måtte Caravaggio flykte fra Roma etter å ha drept en mann i slagsmål. Dødsdommen fra Pavestaten tvang ham på flukt, men hans ville liv fortsatte.

Han ble blant annet utsatt for to attentater, og det siste førte til at han døde bare 38 år gammel.

Kunsthistorisk overlevde Caravaggio både via styrken i sitt eget verk, og gjennom sin store betydning for malere som Ribera, George La Tour og Rembrandt. Derfor er det på tide at vi nå får se mesteren i original her til lands.

DRAMATISK: Caravaggios versjon av det kjente kunsthistoriske motivet «Judith halshogger Holofernes» framstiller handlingen i sitt brutale klimaks.