BARSELLITTERATUR: Forfatter og anmelder Endre Rusets kommentar vekker ulike reaksjoner i Litteratur-Norge. Foto: NTB Scanpix
BARSELLITTERATUR: Forfatter og anmelder Endre Rusets kommentar vekker ulike reaksjoner i Litteratur-Norge. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Barselbølge»-debatten: - Vi lever i en selvopptatt kultur

Forsker og litteraturkritiker Frode Helmich Pedersen mener det har fått konsekvenser for litteraturen.

I en kommentar i lørdagens avis skrev forfatter og litteraturanmelder Endre Ruset at «en tsunami av brystmelk treffer bokmarkedet denne høsten». Her gikk han løs på det han omtaler som en kommende bølge av romaner om barsel- og småbarnstid.

Selv om han mener det kan bli god litteratur av disse temaene, mener han årets bøker er for navlebeskuende.

Han skriver at «samtidslitteraturen er blitt til samlivlitteraturen og selvhjelpslitteraturen», og stiller spørsmål om hvorfor «alle plutselig skrive bøker om sine egne barn og det å bli foreldre».

Frode Helmich Pedersen er forsker på allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og kritiker i Morgenbladet. Han er helt enig i kritikken til Ruset.

- Selvopptatt kultur

- Etter mitt syn er ikke problemet at folk skriver bøker om foreldre og barn. Problemer kommer når behandlingen av temaet ikke får et litterært løft, når bøkene ikke går utover den samtalen vi alle sammen uansett har med hverandre, når vi snakker om disse temaene, sier Pedersen.

Han legger til at han selv tilhører en gruppe som nettopp er blitt småbarnsforeldre. Men han mener at for å lage god litteratur om dette temaet, må man gjøre noe mer enn å bruke sine egne erfaringer til å skrive en bok.

- Litteraturen bør ha original skildring av dette, som får deg til å se på det på en ny måte. Som Olaug Nilssens roman «Tung tids tale», som forteller om en ekstremt presserende erfaring som skiller seg fra den normale erfaringen om småbarnslivet, sier Pedersen.

Han mener vi har en selvopptatt kultur, og at det ville være rart om det ikke fikk konsekvenser for litteraturen, når man har en generasjon forfattere som er vokst opp i denne kulturen.

- Bør gjøre reaserch

- Jeg er enig i at mange forfattere i dag er navlebeskuende. Det motsatte er å være visjonær, vidsynt og original. Å skrive god litteratur krever fantasi, ikke bare å skrive sant og ærlig om deg selv, sier han.

I kommentaren stiller Ruset spørsmål om en for homogen gruppe mennesker skriver bøker i Norge, når så mange skriver om det samme temaet.

- Det er vel ikke til å komme utenom at de fleste forfattere kommer fra den velutdannede middelklassen, og de har erfaringer som ligner hverandre. Mange har levd trygge liv, og det er fullt mulig å skrive god litteratur med et slikt utgangspunkt. Men det er grenser for hvor mange ganger vi kan lese om et relativt vanlig middelklasseliv. Kanskje forfatterne bør gjøre mer research og skrive om andre deler av samfunnet? sier Pedersen.

- Ikke for mange

Journalist Silje Bekeng-Flemmen i Klassekampens Bokmagasinet er derimot uenig i kritikken om at det blir for mange bøker om samme tema. For et halvt år siden skrev hun om mangelvaren på litteratur om svangerskap, fødsel og barseltid.

- Jeg visste ikke da at det skulle komme en rekke bøker til høsten om temaet. Nå har jeg ikke lest Endre Rusets kronikk eller mer enn to av «barselbøkene». Men jeg deler ikke kritikken om det blir for mye slik litteratur. Vi er alle født, svangerskap og barsel berører de fleste av oss - det er en essensiell del av livet, så jeg tror vi tåler mange bøker om denne tematikken, sier hun til Dagbladet.

Silje Bekeng-Flemmen har for tiden mammaperm fra jobben i Klassekampen.

- Problematikken rundt barsel, fødsel og permisjon var mer usynlig før. Jeg tror ikke forfatterne som kommer ut i høst visste om hverandres bokprosjekter, sier Bekeng-Flemmen.

- Bra å være personlig

Kristin Storrusten kom ut med diktboka «Barsel» i fjor, og startet på et vis den såkalte «barselbølgen» i norsk skjønnlitteratur. Hun presiserer at hun bare har lest en av denne høstens bøker, men er uenig i at forfatterne går i flokk med for mange bøker om samme tema.

Hun mener også at man ikke bør beskylde bøkene for å være navlebeskuende, eller «navlestrengbeskuende» som Ruset kaller det.

- Den svenske forfatteren Gunnar Ekelöf sa at «Det som är botten i dig är botten också i andra». Ofte når noen sier noe veldig personlig, vil andre si at sånn har de det også, så jeg synes det er bra å være personlig. Da jeg var i småbarnsfasen lette jeg etter bøker jeg kunne kjenne meg igjen i, sier Storrusten, som også høstet ros fra Ruset, som kalte boken hennes fjorårets mest catchy diktsamling.

Likevel mener hun at norske forfattere ofte er like.

- Det er hvite middelklasseforfattere. Jeg skulle gjerne sett mer variasjon. De fleste leser enten for å kjenne seg igjen, eller å lære om situasjoner de ikke har vært i før, sier hun.

- Kjedelige bøker

Til tross for ulike meninger om utspillet hans, står forfatter og Dagblad-kritiker Endre Ruset på sitt, og utvider kritikken mot samtidslitteraturen.

- Altfor mange bøker likner på hverandre. Mye av litteraturen virker flat, ideene følger samme spor, og det gir kjedelige bøker, sier Ruset.

Han legger til at virkelighetslitteraturen har en sterk tradisjon, og viser til mange gode bøker og forfattere. Men som han poengterer: det blir forutsigbart.

- Jeg debuterte selv i 2001, og den selvbiografiske sjangeren var ikke så sterkt utbredt da. Hvem har egentlig gjort spennende ting i den sjangeren etter Tomas Espedal, Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth? spør Ruset.

- Mange av dem jeg kritiserer, som Mikkel Bugge og Kjersti Skomsvoll, to talenter jeg har store forventninger til, skriver monotont og tafatt om så å si det samme. Det blir så homogent, sier han.

- Verden brenner

Han legger til at han ikke er imot barsel- og virkelighetslitteratur, men at mange av bøkene ligner for mye på hverandre. Han synes ikke det virker som forfatterne tar noen risiko i forfatterskapet.

- Når 12-13 forfattere skriver om sine barn, må man tørre å si ifra, mener han. Man kan ikke bare klappe hverandre på skuldra, som han uttrykker det.

- Vi er blitt for redde for å konfrontere hverandre. Verden brenner, og vi skriver om våre barn, sier Ruset.

Dagbladet har vært i kontakt med forfatterne Mikkel Bugge og Kjersti Annesdatter Skomsvoll. De ønsker ikke å uttale seg i artikkelen.