Barske forhold i Barentshavet

Oljeselskapene har flere tiårs erfaring i å mestre værforholdene i Nordsjøen. Dette har blitt et konkurransefortrinn for dem. Men erfaringene fra Nordsjøen kan ikke uten videre anvendes i Barentshavet.

I SORIA MORIA-ERKLÆRINGEN definerer norske myndigheter nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Utsikten til å finne olje- og gass, usikre energileveranser fra andre verdensdeler, klimaendringer som bl.a. kan gjøre det lettere å komme til petroleumsressursene, samt store fiskeressurser har gitt et betydelig økt internasjonalt fokus på våre nordområder. ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) dokumenterer at klimaet i Arktis endrer seg nesten dobbelt så raskt som det globale klimaet, og dette kan komme til å fortsette. Som en del av oppfølgingen av ACIA er det foreslått å anvende modeller som i dag brukes i værvarslingen, til også å beregne hvordan den globale klimaendringen som ventes framover, kan slå ut i Barentshavet. Dette vil kreve mye regnekraft, men utbyttet kan ha stor betydning. Bl.a. kan det gi informasjon om endringer i stormfrekvensen framover. Vil vi få flere polare lavtrykk og et annet bølgeklima? Vi må vite mer om dette for at næringsvirksomheten i Barentshavet skal kunne være trygg i minst en generasjon framover. En bedret helhetlig overvåking av nordområdene vil ha stor betydning for sikkerhets- og suverenitetshåndheving. Overvåkingsbehovene er store og må løses med flernasjonal innsats, ikke minst i nært samarbeid med Russland.

BARENTSHAVET HAR ET barskt vinterklima med raskere skiftninger i værforholdene enn de vi kjenner sydover langs norskekysten og i Nordsjøen. De raske skiftningene gjør sjøtransport og oljeaktivitet i nordområdene mer risikabelt enn lenger syd. Vind, temperatur, nedbør, ising, bølger og havstrømmer er viktige faktorer for sikkerheten til sjøs, både for skipsfart, fiske og oljeaktivitet. Gode værvarsler øker sikkerheten i værutsatt virksomhet. I dag er værvarslene mer treffsikre syd i norsk økonomisk sone enn i nord, inkludert Barentshavet. Oljeselskapene har flere tiårs erfaring i å mestre værforholdene i Nordsjøen. Dette er blitt et konkurransefortrinn for dem. Men erfaringene fra Nordsjøen kan ikke uten videre anvendes i Barentshavet. Det er flere forhold som skiller Barentshavet fra Nordsjøen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NORDOMRÅDENE ER KALDERE. Det fører lettere til ising, tåke og snøkav. Deler av havområdene i nord er dekket av sjøis, som til tider gir opphav til raske og overraskende værforandringer. De spesielle forholdene er ofte knyttet til store temperaturforskjeller mellom kald luft over sjøisen i nord og varm luft over hav. Dette gir gjerne vinder fra nord og øst, der også observasjonsdekningen er dårligst. Med andre ord: Sjansen for kraftige og overraskende uvær er langt større i Barentshavet enn hva som er tilfellet for f.eks Nordsjøen. Storm og orkan er ikke uvanlig. Svært ofte brer den kalde polarlufta fra isen seg ut over havet. Under slike forhold, med sterk oppvarming fra havoverflaten, dannes kraftige byger og det kan også dannes polare lavtrykk. Polare lavtrykk er vår lokale variant av uværene som har herjet langs kysten av USA denne høsten. De kjennetegnes ved sterk vind og dårlig sikt i kraftig nedbør, og opptrer overraskende. Polare lavtrykk må ha relativt varmt hav og kald luft for å kunne dannes, og forekommer hyppigst om vinteren. Tåke er vanlig i sommerhalvåret.

VÆRFORHOLDENE BASERES på modellberegninger. Detaljeringsgraden og treffsikkerheten i modellene øker i takt med tilgangen til regnekraft og kunnskap om prosessene som styrer værutviklingen. Observasjonsgrunnlaget er viktig for kvaliteten på beregningene. Det er kostbart og vanskelig å drive tradisjonell værovervåking fra bakken i nordområdene, ikke minst i Barentshavet. Det gjøres få regelmessige værobservasjoner øst for en linje fra Svalbard til Kolahalvøya, og over sjøisen mangler de tradisjonelle værobservasjonene. For å øke observasjonstilfanget gjøres det i dag bruk av målinger fra satellitter og værradar i stadig større grad. Meteorologisk institutt har bemannede observasjonsstasjoner på Jan Mayen, Hopen og Bjørnøya. I tillegg observerer instituttet været på en rekke stasjoner på fastlandet og på Svalbard, og vi benytter oss av observasjoner fra fartøyer til sjøs og i luften. Det faste nettet med radiosonderinger fra ballonger på Grønland, Jan Mayen og Bjørnøya er viktig for kvaliteten på værvarslene. I forbindelse med Det internasjonale polaråret (IPY) som starter i 2007, planlegges forskningsprosjekter som har som mål å gi sikrere værvarsler i nordlige havområder. Forskningsrådet har ansvaret for å planlegge og gjennomføre IPY i Norge i samarbeid med norske fagmiljøer. Det satses på å forbedre varslingsmodellene ved å få bedre kunnskap blant annet om energiutvekslingen mellom åpent hav og atmosfæren i situasjoner der det strømmer kald luft fra isen og utover åpent hav. Dette vil sammen med andre tiltak forbedre værobservasjonene.

EFFEKTIVT REDNINGSARBEID ved havarier, oljesøl eller redningsaksjoner avhenger av nøyaktig vind-, strøm- og bølgeinformasjon. Modeller med en detaljert beskrivelse av kystkonturene og topografien på land klarer å varsle kompliserte vindmønstre nær land. Det trengs mye regnekraft på store datamaskiner for å kjøre slike modeller. I forbindelse med polare lavtrykk trengs det også forskning og utvikling for å forbedre modellene. Ressursene og miljøet i Barentshavet og Norskehavet er av stor betydning for Norge: Forvaltningen av disse områdene følges med oppmerksomhet av det internasjonale samfunn og er politisk følsom. Norge må være en ansvarlig forvalter, og det forutsetter fokus både på tilstanden og på utviklingstrender i miljø- og ressurssituasjonen. Kunnskap er essensielt for å redusere risikoen. En tilfredsstillende forvaltning krever en større evne enn vi har i dag til å analysere og varsle miljøtilstanden, værforholdene og fiskeriressursene. Værutsatt næringsvirksomhet i nordlige havområder byr på nye utfordringer i forhold til Nordsjøen. Jurisdiksjon og suverenitetsutøvelse krever et godt data- og kunnskapsgrunnlag. Overvåking står her sentralt.FAKTA Forskningsdagene arrangeres fra 22. september - 1. oktober i regi av Norges forskningsråd. Under festivalen presenterer over 1000 arrangementer forskning på utradisjonelt vis over hele landet. Dagbladet trykker fra en serie kronikker som belyser forskningens rolle. Tidligere kronikker:22.9: Arvid Hallén: Kritisk kunnskap om klimaendringer.23.9: Leif Magne Vollan: Upopulær forskning.25.9: Ragna Matea Jensen: Lovfestet moral.